Maria Navarro Skaranger: – Jeg har ikke prøvd å uttrykke meg på andre måter, jeg kan bare bøkene

Maria Navarro Skaranger startet skrivekarrieren bare 20 år gammel og bøkene hennes er oversatt til 18 språk. Vi tok en prat om hva som inspirerer henne og hvordan hun startet med å skrive.

Alexandra Sætran og Ida Kemp

— 21. juni 2024

Du debuterte med din første bok da du var 20 år. Nå har du fire bøker under navnet ditt. Hvordan føles det?
– Det føles ikke som noe sensasjonelt, selv om det nok ser sånn ut. Det er ikke noe luksusliv å leve av å være forfatter.

Ikke?
– Jeg jobber hele tiden, skriver, gjør småoppdrag, leseoppdrag og så videre.

Din tredje bok, Emily forever, er nå oversatt og skal ut i verden. Hvor tror du dette fører deg?
– Jeg tror ikke egentlig at det fører meg noen steder, men jeg håper jeg får lov til å reise litt. Det er spennende å høre lesernes tanker i andre land, de er ofte helt ulike leserne i Norge sine.

En del av handlingene i bøkene dine foregår der du selv er oppvokst. Hvor mye har oppveksten din betydd i forhold til ditt forfatterskap?
– Jeg tror oppvekst, steder, tilhørighet preger alle som skriver, men jeg greier ikke å vurdere selv hvor viktig det har vært. Da må jeg skrive en tekst like lang som en masteroppgave.

Jeg plystrer i den mørke vinden er Marias aller nyeste tilskudd, og ble kåret til en av fjorårets beste bøker. Det er et portrett av en kvinne som var en bifigur i Emily forever (Marias tredje bok). Forfatteren skriver om arv og miljø, og fattigdom og et slags utenforskap. Terningkastene er høye, også for denne boken.

Hva inspirerer deg til å skrive?
– Jeg blir alltid inspirert av å høre på andre forfattere snakke om skriving og bøker. Da får jeg lyst til å gå hjem og skrive.

Hvorfor akkurat tekst – hva fikk deg til å gå den veien?
– Jeg har alltid likt å lese, jeg har alltid lest norsk samtidslitteratur, bøkene var liksom min greie i ungdomstiden. Og så ble jeg forfatter så tidlig at jeg ikke har prøvd å uttrykke meg på andre måter, jeg kan bare bøkene.

... og hvor skriver du helst?
– Hjemme, i joggebuksa. Eller på McDonald´s, Burger King, flyplasser kan være bra.

Sist, men ikke minst, hvilken bok ligger på ditt eget nattbord?
– Jeg leser Gwendolyn Brooks Maud Martha nå, det er en liten perle av en roman, om Maud, ei ung svart jente i Chicago og hennes hverdag. Vi følger henne inn i voksenlivet. Romanen ble gitt ut i 1953, men ble først oversatt til norsk nå av Forlaget Oktober.