Vi befinner oss i en æra der medievanene våre formes av sosiale medier og deres strategi om å beholde oss på plattformen lengst mulig. Utålmodigheten råder og vi scroller raskt videre dersom inntrykkene fra skjermen ikke engasjerer i løpet av et par sekunder. Mange av dagens artister og produsenter lager derfor musikk med håp om at sangen skal kunne fange oppmerksomheten raskt og fungere godt i et kortformat. For treffer man riktig er et 10 sekunders catchy refreng alt som trengs for å nå ut til millioner av mennesker over natten. At dette får negative konsekvenser for kunstnerisk frihet, kreativitet og historiefortelling er opplagt.
En av de som yter motvekt til denne Tiktokifiseringen av låtskriving og musikkproduksjon er artist Maya Vik. Hun begynte sin 25 år lange musikalske karriere som bassist i flere ulike band (Furia, Montée, Savoy m. fl.), før hun startet en internasjonalt suksessrik solokarriere, både som vokalist og bassist. Vik har turnert verden rundt, varmet opp for artister som Lenny Kravitz og Dâm-Funk, og har blitt omtalt i store og anerkjente medier som New York Times, Vibe, Complex, og Vice.
Nå er hun tilbake med sitt første album på 9 år, et prosjekt hvor musikken nettopp er laget på egne premisser og ikke algoritmens. Gjennom en miks av funk og RnB inviterer hun lytteren tilbake til "omtrent 1989", hvor mange av popmusikkens største hits så dagens lys.
Vi tok en prat med den plateaktuelle artisten for å høre mer om albumet «Hustlebot», planene for sommeren (får vi se henne på scenen?) og hvor hun henter inspirasjon til det som må være en av Norges desidert kuleste garderober.
Gratulerer med nytt album! Hvordan føles det?
– Tusen takk! Det føles veldig bra å endelig kunne slippe ny musikk. Det er jo noen år siden sist. Albumet har vært ferdig en god stund, men jeg har utsatt releasen noen ganger - det har føltes feil å skulle drive med selvpromotering med alle grusomheter som skjer i verden. Men nå er det altså der ute, for alle til å elske eller å hate, forhåpentligvis det første.
Jarle Bernhoft gjester albumet i duetten «Body Language». Hvordan var det å jobbe med han på låten?
– Jeg kjenner Jarle fra way back da han var i Span og jeg var i Furia, da drev vi begge to med rock, og se på oss nå! Det kunne ikke vært noen andre enn han på denne låten, hans bidrag tok den til et annet nivå. Vi hadde noen timer i studio sammen der han la ned sine deler på låten og en bedre vokalist og låtskriver skal du lete lenge etter. «Body Language» er en god gammeldags baby-making-låt ala 1989, så her passer Jarle sin soul-stemme rett inn - perfekt for en romantisk rendezvous.
Er det noen sanger som betyr ekstra mye for deg på albumet, og hvorfor?
– «Me, Myself & I». Dette er den låten jeg har jobbet mest med for å få slik som jeg ønsket. Jeg har hatt utallige runder på vokal for å få den akkurat slik den skulle være. Der de fleste kanskje hadde lagt låten fra seg og heller laget en ny sang kan jeg sitte med en låt i månedsvis, så her hjalp det med en god dose stahet.
I tillegg døde min pappa tidligere i år av Alzheimers sykdom, og dette var en av de låtene han likte best fra albumet. Han var min største supporter, hørte alltid på demoer, var alltid like stolt da det kom ny musikk og stilte opp på det meste. Så hele albumet er dedikert til pappa.
Er det noen spesifikke temaer eller historier du ønsket å formidle gjennom albumet?
– Jeg startet dette prosjektet fordi det var utrolig gøy å kunne lage så kompromissløs musikk, uten tanke på om radio eller streaming kom til å like det, men rendyrke et sound og stil fra en æra som jeg elsker og er grunnen til at jeg startet med musikk i utgangspunktet..
Etter noen år i NYC og flere involvert i prosjektet, så ble det et ganske stort fokus på å skulle lage låter som passet på radio og for streaming, og da forsvant hele poenget med prosjektet følte jeg. Så da jeg og min produsent Thomas Pettersen ville lage et fullt album var premisset at jeg skulle tilbake dit, lage låter som var kompromissløse i både lydbilde og låtskriving. Her skal vi tilbake til 1989 og det er ikke låter som passer i 2 minutters universet til TikTok, her har vi heller to minutters synthsolo fordi det gjør låten bedre og fordi vi har lyst.
I tillegg til å være en internasjonalt anerkjent artist er du også kjent for din kule stil. Er det noen spesielle personer eller designere du henter inspirasjon fra på motefronten?
– Det er jo ingen hemmelighet at jeg er veldig inspirert av 80-tallet og 90-tallet, både i musikk og stil. Jeg var helt obsessed med George Michael sin video og låt «Too funky», der Thierry Mugler var regissør. Jeg sugde også til meg alt av Prince og Madonna og mye av min fascinasjon for mote, image og artister startet der. Det er nok til det kjedsommelige at jeg fortsatt henter min inspirasjon fra artister fra den eraen, uavhengig av trender og motebildet.
Nå kan jo man i tillegg hente mye inspo fra sosiale medier, men jeg må innrømme at jeg oftest havner på throwback-sider med mye skulderputer og store silhuetter. Jeg følger jo selvsagt også med på hva som skjer i de ulike sesongene, men jeg har nok mer favoritt-kolleksjoner hos de ulike designerne enn å følge slavisk en spesifikk designer eller motehus.
Hva er ditt go-to antrekk til sommerens fester?
– Jeg er jo glad i komfortable klær men når det kommer til stykket så ender jeg alltid opp med noe helt motsatt. Jeg hadde releasefest her om dagen, og jeg kan fortsatt ikke kjenne tærne mine etter å ha danset i 4 timer i mine 10 cm+ Jacquemus heels og i et skjørt og jakke som ikke pustet et sekund. Men det så bra ut i hvert fall!
Jeg har en oversized beige blazer som funker til alt, enten utenpå en kjole eller som en kjole i seg selv. Akkurat passe store skulderputer og passe lengde. Også noen freshe solbriller kan redde et hvilket som helst antrekk.
Hvordan ser planene for sommeren ut?
– Vi bruker å ha halve ferien på Vestlandet i Strandvik hos min mor, der er det sommeridyll med fjord og fjell, (noen ganger også sidelengs regn og 16 grader), og halve ferien på hytta på Tjøme. Ganske forutsigbart sånn sett. Siden det ikke er så mye spilling i sommer, så skal jeg nok også få skvist inn noen studio sessions for å jobbe med nye låter. Jeg fikk Statens kunstnerstipend i år, så jeg føler jeg bare må kjøre på når jeg er så heldig som får mulighet til å drive med musikk på fulltid. Jeg er nå en statlig anerkjent artist, så mer statlig funk må det jo bli fremover.
Kan vi vente oss å se deg på scenen i nærmeste fremtid, og er det noen planer for en turné?
– Jeg planlegger noen aktiviteter i høst, blir nok ikke full turné, men noen konserter MÅ det bli. Dette albumet er lagd for å kunne spilles live med mine fantastiske musikere, så noe annet ville vært for dumt.
