Monica Goksøyr: – Omverdenen er full av karakterer og historier, det gjelder bare å legge merke til dem

Forfatteren bak "Slemme jenter" har selv kjent på å være utenfor og utilpass, noe som tas opp i hennes første novellesamling. – Jeg skriver av samme grunn som jeg danser på stuegulvet eller synger i dusjen, det kommer naturlig for meg, og det gir meg en frigjørende glede.

Hva handler debuten din om, novellesamlingen Slemme jenter?
– Den handler om lengtende, rastløse kvinner og jenter som i sin søken etter mening i det moderne samfunn kommer i fare for å ødelegge noe. Et hjerte blir knust, et modellskip går i knas, relasjoner ødelegges. Temaer som løftes er klasse, etnisitet og utilpasshet.

Hvordan har du brukt deg selv og din bakgrunn i boken?
– Hendelsesforløpene i novellene og valgene karakterene tar er basert på fri dikting, men miljøene de opptrer i er basert på miljøer jeg selv kjenner, og deres grunnleggende psykologiske motivasjon er basert på min egen rastløshet og erfaringer. Jeg har følt meg utenfor og utilpass, blant annet på grunn av etnisitet, klasse eller generelt fordi det er vanskelig å være et menneske i dagens nyliberalistiske samfunn.

Kan du fortelle mer om novellesjangeren?
– For det første er de korte og dermed muliggjør små litterære opplevelser i hverdagen; du kan lese en hel novelle i løpet av en busstur. Novellen er dessuten noe mer litterært utfordrende enn romanen, både for forfatteren og leseren, fordi det handler om å si mye med minst mulig tekst. Det krever at forfatteren er selektiv med virkemiddelbruken, og at leseren selv må tolke seg til en mening. Novellen er sånn sett mindre insisterende i sitt budskap, og mer åpen overfor leseren som inviteres inn i et rom hvor hen selv kan skape mening.

Monica Goksøyr sin novellesamlingen Slemme jenter har mottatt strålende kritikker.

Vi digger selvfølgelig boken, men også coveret! Kan du fortelle mer om hvordan det ble til?
– Omslaget er designet av Aslak Gurholt i Yokoland. For meg gjenspeiler omslaget bokens innhold om utenforskap, annerledeshet og utilpasshet. På én måte kan tigeren vise til det å ha asiatisk etnisitet i Norge. Samtidig mener jeg tigeren kan forstås som et bilde på et vilt dyr, noe som også har vært et sentralt tema i boken: hvordan vi alle er ville dyr i et gjennomregulert, moderne samfunn og hvordan dette skaper konflikt. Tigeren kan også være et symbol på det å være kvinne i vår kultur, hvordan all dens råskap og sinne er frosset fast i en pyntegjenstand, ment å være estetisk tilfredsstillende for tilskueren.

Hva inspirerer deg til å skrive?
– Når jeg leser god litteratur er det som om min egen hjerne åpnes og havner i et kreativt modus, som når man hører vakker musikk og vil synge med, men med sin egen stemme. I tillegg kan alle mulige hverdagsscener i løpet av en dag vekke inspirasjon og utløse ideer, omverdenen er full av karakterer og historier, det gjelder bare å legge merke til dem.

Jeg vet det er flere som vil lese mer av deg, inkludert oss. Vi vet jo også at du nettopp har blitt mamma, gratulerer så mye! Men vi lurer likevel på om du har noen spennende prosjekter du vil dele med oss?
– Jeg går og koker på en roman som kanskje vil grave dypere i noen av temaene som løftes i Slemme jenter. Men inntil sønnen min har blitt litt mindre avhengig av min fullstendige oppmerksomhet, må prosjektet fortsatt hvile i de fragmenterte, hurtige notatene det nå består av.

Sist, men ikke minst, hvilken bok ligger på ditt eget nattbord?
Kvitleik av Jon Fosse