Priya Bains: – Det fine med skrivingen er at alt i verden er relevant, jeg kan la meg inspirere av alt mulig

– Et dikt krever en annen type oppmerksomhet, og må gjerne leses flere ganger, sier poeten Priya. I diktsamlingen Med restene av mine hender skriver hun om arv, identitet og skjønnhet.

Alexandra Sætran og Ida Kemp

— 24. juni 2024

Debuten din er diktsamlingen Med restene av mine hender. Vil du fortelle hva den handler om?
– Det er en bok om slektskap og arv – aspekter ved ens identitet som blir ekstra fremtredende om man kommer fra en familie som har migrert fra ett sted i verden til et annet. Den handler også om fortellinger og minner, om hvordan vi lager fortellinger om oss selv, både som individ og kollektiv. Kanskje til og med skjønnhet? Jeg var i hvert fall veldig opptatt av skjønnhet, det vakre i ting, mens jeg skrev. I tillegg er det en bok om traumer, de vi arver og de vi ikke forstår.

Har du en spesiell målgruppe du skriver til?
– Nei, men siden jeg skriver meg inn i en tradisjon med diasporapoesi, blir jeg jo veldig glad når andre innvandrere leser boken min. Det er de fineste lesningene jeg får!

Hvorfor akkurat dikt?
– Jeg liker det konsentrerte språkarbeidet. Å jobbe på liten flate, kontra prosa hvor man ofte må tenke i større tidsstrekk. Samtidig har jeg jo skrevet en veldig narrativ diktsamling. Hvorfor dikt? Det er kanskje et juksesvar, en etterrasjonalisering, men jeg har tenkt at det å lese dikt er en tydelig antikapitalistisk handling. Under kapitalismen går alt fort, vår oppmerksomhet er en vare, og alt som ikke er produktivt er unyttig.

Har du alltid hatt et mål om å bli poet?
– På ingen måte. Lenge var det ment som noe jeg drev med i mellomtiden, før jeg skulle starte på den såkalt ordentlige utdanningen min. Jeg har nok alltid tenkt at jeg også skal ha en ni til fire-jobb. Det tror jeg kanskje jeg fortsatt skal.

Hva inspirerer deg til å skrive?
– Bøker og språk. Å lese gode dikt gir meg alltid lyst til å skrive. Samtidig er det fine med skrivingen at alt i verden er relevant, og jeg kan helt ærlig la meg inspirere av alt mulig. Fra tørre akademiske artikler til min mors notatbøker og bruksanvisninger.

… og hvor skriver du helst?
– Helst på kontoret mitt i Oslo, men jeg er veldig for å ikke lage begrensninger for meg selv, så jeg er ikke så sær på det.

Fortell gjerne om Alltid samme snø, alltid samme grense – som vi gleder oss til å lese i mai!
– Det er en antologi med bidrag fra yngre svenske og norske forfattere, et prosjekt jeg har redigert sammen med min gode venn og kollega Burcu Sahin. I antologien har vi forsøkt å samle noen av de forfatterne vi tenker er spennende. På en workshop for bidragsyterne snakket vi om forskjellene mellom Bok-Sverige og Bok-Norge, og om det individuelle vs det kollektive i skrivingen. Forfatterne samskrev også en diktsuite – som ble helt fantastisk! – og som også vil bli trykket i boken. I tillegg er det individuelle tekster fra ti forfattere.

Sist, men ikke minst, hvilken bok ligger på ditt eget nattbord?
– Adania Shibli sin roman, En liten detalj, og i tillegg har jeg alle romanene til Johannes Anyuru i en stabel og en del diktantologier med poesi fra ulike verdenshjørner.