Dette er boken alle snakker om nå

– Etter hvert forstod jeg at dette faktisk kunne bli en bok, og at det ikke nødvendigvis var Dick det handlet om, men at jeg brukte han som et påskudd til å få ut alt jeg hadde på hjertet. Han ble på en måte den lyttende tredjeparten jeg manglet i livet, forteller Kraus om hvordan boken ble til.

– Det fine med å skrive i brevform, er at du slipper å tenke på hvem mottakeren av boka skal være. Han er jo allerede der fra starten av. Og det former automatisk også språket du bruker i boka, ettersom du snakker forskjellig til alle menneskene i livet ditt.

– I love Dick kom første gang ut i 1998. Hvordan ble den mottatt den gangen?

– Folk enten elsket eller hatet den - det var ikke så mye i mellom. Men for en relativt uetablert forfatter er dette en drømmesituasjon. Medieslakt skapte debatt og engasjerte kvinner kastet seg inn med motinnlegg for å forsvare boka. I dag, 20 år senere, er den fortsatt elsket av unge kvinner og jeg opplever at den bringer mennesker sammen.

– Hvorfor det tror du?

– Selv om vi er eksponert for så mye mer seksualitet i dag, er det mange av problemene i boka som fortsatt ikke er løst. Da den kom ut var nemlig det største spørsmålet hvorvidt jeg invaderte livet til Dick ved å skrive om han, ikke så mye om innholdet forøvrig. Og sånn er det fortsatt. Vi kvinner skal verne om privatlivet, og beskytte dem rundt oss fra å bli utlevert. Det er forventet at vi skal holde på hemmeligheter. Og selv om kvinner har fått en annen posisjon nå enn før på mange områder, er dette med å være privat rundt egne relasjoner fortsatt en ting som forventes av oss. Her har vi ikke kommet noe lengre, egentlig.

Chris spør meg om jeg har hørt om "Porno-graphing".

– Hva er det?

– Det er en kunstform der det ikke handler om det seksuelle, men om relasjonene rundt. Altså hva som foregår emosjonelt når man har sex med noen. Og det rare er at i den verden vi lever i, er dette langt mer tabu å snakke om enn sexen i seg selv. Er ikke det rart?

– Og så lenge kvinner er så besatt av å holde alt relasjoner privat, blir det ødeleggende for dem. Vi burde kunne være åpne om dette også, på samme måte som vi er åpne om sex.

– Hva er det ved hele fenomenet rundt boken du er mest fornøyd med selv?

– Jeg liker at mange synes den er morsom. Den ble jo tross alt skrevet som en komedie. Også blir jeg så glad når jeg fortsatt opplever at de kommer jenter opp til meg etter en høytlesning og jeg ser at eksemplaret deres er fult av post it-lapper og skriblerier. At boka er så viktig for andre, det er kanskje det kuleste du kan oppleve som forfatter.

– Vi har mange unge, kvinnelige lesere her i Costume. Har du noen gode karriereråd for andre som vil opp og frem i kunstverden, som du kjenner godt og skriver om i boken?

– Vel, selv om vi har kommet langt, er det fortsatt slik at mange av de største navnene i kunstverden er menn. Kunsten liker rett og slett å dyrke frem mannlige stjerner. Og jeg tror at vi kvinner må jobbe mer med å være utholdende. Rett og slett lære oss å gi litt mer faen. Får du kritikk? Blås i det. Hold ut. Vi har nemlig en tendens til å ta oss veldig nær av alt, mens menn er flinkere til å la kritikken prelle av. Så det er vel mitt største råd til kvinner som vil opp og frem. Ikke gi deg.

Les også: Eksklusivt intervju med Iman Meskini fra Skam