Kawi S: «Jeg er utrolig optimistisk og stolt over generasjonen min"

Den indre identitetskonflikten kan være tøff. Å balansere flere kulturelle identiteter kan føre til at man føler at man tilhører flere steder, men ikke helt passer inn noe sted, forvirring og usikkerhet om hvem man egentlig er. Dessverre er det ikke alltid foreldrene forstår dette hos barna sine. Ut ifra mine erfaringer kan dette kan skape konflikter mellom barn og foreldrene, og etter hvert kan det føre til en følelse av ikke å være helt akseptert. Disse følelsene og tankene over tid kan føre til ensomhet eller isolasjon – noe jeg selv har kjent på, spesielt da jeg var yngre.

Jeg føler ofte en blanding av nysgjerrighet og åpenhet fra folk, men samtidig også fordommer i det norske samfunnet. Mange av disse kommer ofte fra den eldre generasjonen, som gjerne får mye av informasjonen sin fra nyheter. Dessverre er ikke nyhetene alltid de mest nyanserte kildene når det gjelder innvandrere, spesielt muslimer og de som bruker hijab. Dette bidrar til at deres måte å tenke på ofte blir veldig svart hvitt, og mange av dem er dessverre ikke så åpne for ny kunnskap og informasjon.

Særlig da jeg gikk på skolen opplevde jeg rasisme. Medelever kom med kommentarer om både hudfargen og hijaben min. Det var ikke akkurat hyggelig, spesielt ikke som en innvandrer som prøvde å finne sin plass i Norge. Noen ganger føltes det tungt å balansere mellom ønsket om å passe inn og samtidig høre på slike kommentarer. Jeg fortalte det til noen voksne på skolen, men de gjorde dessverre ikke så mye med det. Til slutt bestemte jeg meg for å ikke la ordene deres påvirke meg, selv om det gjorde vondt.

Moteinteressen min startet da jeg var rundt 14 år og fikk mitt aller første tilbehør i gave fra en bekjent – et midjebelte. Det var en liten ting, men det var første gang jeg virkelig forstod hvordan tilbehør kunne forvandle et antrekk.

Veien min inn i moteverdenen startet i 2022, da jeg begynte å legge ut inspirasjonsbilder på Instagram uten å tenke noe særlig over det. To år senere ble jeg oppdaget av agenten min via en BikBok story, og siden da har jeg fått muligheten til å jobbe med ulike prosjekter og møte fantastiske mennesker i motebransjen.

Høydepunktet i karrieren min så langt er det fellesskapet jeg har klart å skape på sosiale medier. Det er et fellesskap der alle, uansett religion, kjønn eller seksuell orientering, føler seg sett, akseptert, komfortable – og ikke minst elsket – et sted der de kan være seg selv uten frykt for dømming. Det betyr enormt mye for meg å vite at plattformen min ikke bare handler om mote, men også om samhold, inspirasjon og representasjon.

Å finne en balanse mellom å følge mine religiøse prinsipper og uttrykke min personlige stil har vært viktig for meg. Jeg har lært at mote ikke nødvendigvis handler om å følge trender, men heller om å uttrykke hvem jeg er på en måte som er tro mot både meg selv og min tro. Så, i stedet for å føle meg begrenset, har religionen min vært en kilde til inspirasjon til hvordan jeg kan skape et stilfullt, men respektfullt uttrykk.

Noe av det beste som har skjedd meg, er å klare å nå ut til jenter med hijab som har følt seg usikre på hvordan de kan kombinere hijab og mote på en måte som representerer dem selv. Mange har fortalt meg at de tidligere følte seg begrenset, som om de måtte velge mellom troen sin og sin lidenskap for mote. Å vite at jeg har vært en liten del av deres reise til å uttrykke seg selv med selvtillit, uten kompromiss, er noe som virkelig rører meg. Det er disse øyeblikkene som minner meg på hvorfor jeg gjør det jeg gjør, og hvorfor representasjon i motebransjen er så utrolig viktig.

Mitt beste tips for å style en hijab er å finne en stil som både føles komfortabel og passer til antrekket ditt. Det kan være litt utfordrende i starten – jeg har selv kjent på det. Men det viktigste er å eksperimentere, prøve ulike stoffer og teste forskjellige måter å style hijaben på. Når jeg ikke jobber med mote finner jeg ro i stillheten. Som en veldig introvert person setter jeg stor pris på alenetid. Det gir meg mulighet til å koble av fra en verden som ofte er hektisk og krevende. Jeg finner stor glede i å se på anime eller lese bøker – ofte poetiske bøker om kjærlighet. Når jeg ikke er alene, tilbringer jeg gjerne tid med familien min. De gir meg en følelse av trygghet og tilhørighet.

Den politiske situasjonen for jenter i Afghanistan er svært tung å være vitne til. Det gjør vondt å se at jenter og kvinner der blir sterkt begrenset, og at mye av deres frihet har blitt fratatt dem. Man må imidlertid aldri blande dette med islam, selv om Afghanistan er styrt av Taliban, som hevder å følge islam. Islam er en religion som står for rettferdighet og frihet, og ingenting av det Taliban gjør mot kvinner er støttet av islam. En annen viktig ting jeg vil påpeke, er at mye av det man ser i media ikke nødvendigvis er pålitelig. I det siste har vi hørt at kvinner ikke får lov til å snakke i offentligheten, dra på shopping eller være ute generelt – dette stemmer ikke. Jeg har familie i Afghanistan, og kvinnene der drar ganske ofte ut og snakker fritt i offentligheten.

Jeg er utrolig optimistisk og stolt over generasjonen min. Vi er en generasjon som er åpne, inkluderende og nysgjerrige på verden rundt oss. Vi vokser opp i en tid der mangfold er en naturlig del av hver dagen, og vi omfavner forskjeller i stedet for å frykte dem. Det som imponerer meg mest med vår generasjon, er hvor mye vi bryr oss om rettferdighet. Vi er ikke redde for å si meningene våre høyt, stå opp mot urettferdighet eller stille spørsmål ved systemer som har vært på plass i generasjoner. Vi tar opp viktige temaer som klimaendringer, likestilling, mental helse og rettighetene til minoriteter – og vi krever endring. Sosiale medier har gitt oss en plattform der vi kan engasjere oss, lære av hverandre og spre bevissthet på en helt ny måte.

Det at vi tør å bryte ned generasjonstraumer er noe jeg virkelig elsker. Tidligere generasjoner har ofte akseptert normer og regler fordi «det alltid har vært sånn», men vi utfordrer dette. Vi stiller spørsmål ved giftige familiestrukturer, usunne forventninger og tradisjoner som ikke nødvendigvis er til vårt beste. Vi jobber for å skape et mer åpent og forståelsesfullt samfunn – et samfunn der folk føler seg sett og hørt, uansett hvem de er.

Både Norge og verden trenger en generasjon som våger å være annerledes. Mennesker som tenker selvstendig, som kjemper for det som faktisk betyr noe, og som ikke lar seg styre av gamle tankesett bare fordi de har eksistert lenge. Verden forandrer seg, og vi er generasjonen som er villige til å forme den på en bedre måte.

Om ti år håper jeg at jeg bor i Italia, sammen med ektemannen min og et par katter. Jeg håper også at jeg har klart å oppnå mange av drømmene mine, både de små og de store, og at jeg har gjort en positiv endring innen motebransjen. Kanskje har jeg startet mitt eget merke som løfter frem mangfold, eller jobbet med designere som virkelig tør å utfordre normene. Jeg ser for meg at jeg har skapt et rom der jenter som meg, med hijab eller andre unike historier, føler seg sett og inkludert.