Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Screen-Shot-2020-04-28-at-14.16.48 © Julie Pike

- Vi har ingen tid å miste når det kommer til å ta grønne valg

Utleieportalen Fjong ble til da Sigrun Syverud følte hun aldri hadde noe å ha på seg på jobb. I fremtiden tror hun det å leie klær kommer til å være like normalt i motebransjen som Spotify er for musikken.

Tekst Alexandra Sætran
Fotograf Julie Pike
Styling Anette von Osten
Hår og makeup Linn Linnea/Gevir
Fotoassistent Steffen Aaland

Fortell litt om deg selv, og din bakgrunn?
– Jeg har bakgrunn fra finansbransjen, og fikk ideen til Fjong da jeg begynte å jobbe. Ikke overraskende følte jeg at jeg måtte ha fine klær hver eneste dag. Jeg så kollegaer og venner gå i fine klær, men følte ikke at jeg kunne spørre om jeg kunne låne fra garderoben deres. Jeg gikk og drømte om en ny pakke med klær, slik at jeg alltid hadde noe «nytt» å ha på meg, uten å få dårlig samvittighet for penger og miljøet. Dette ble starten på Fjong.

Hvordan vil du beskrive Fjong?
– Fjong er en tjeneste hvor du kan leie og leie ut klær du ikke bruker så ofte. Man finner utvalget vårt på Fjong.com, hvor vi har gratis frakt og retur i hele Norge. Frem til i dag har kundene våre først og fremst brukt Fjong for å leie ved spesielle anledninger og eventer, men vi ser at flere og flere også leier for å sprite opp hverdagsgarderoben. Vi er veldig opptatt av bærekraft i alt vi gjør, og vi har derfor installert et mikroplastfilter som samler opp mikroplast som løsner fra klærne når de vaskes. Vi bruker også avionisert vann, som gjør at vi slipper å bruke såpe og veldig varmt vann når vi renser klærne. Resultatet er at klærne varer lenger enn ved vanlig vask.

Hvem er de typiske kundene som kommer innom dere?
– Den største kundegruppen er kvinner mellom 25 og 35 år, men det er også kunder fra 15-årsalderen og opp til nærmere 80 år. Det som kjennetegner kundene, er at de er opptatt av å ta grønne og smarte klesvalg.

Hva er den største utfordringen ved å drive et selskap som dette?
– Det er en veldig logistikk-heavy forretningsmodell. Dette løser vi gjennom å kode og utvikle de nødvendige systemene for å gjøre dette skalerbart. Å ta riktige teknologivalg for å gjøre dette smidig er utfordrende, og jeg skulle ofte ønske at jeg selv var utdannet teknolog.

Hvordan har reisen vært?
– Reisen har vært intens, men ekstremt lærerik og morsom. Om fem år håper jeg Fjong er å finne i flere land, og at et klesabonnement er like vanlig som musikkabonnementer er i dag.

Er ditt eget klesskap påvirket av bransjen du jobber i?
– Ja, veldig. Jeg er opptatt av å ikke eie for mange klær selv. Jeg leier stort sett det jeg har, og kombinerer med basisplagg som jeans, ensfargede skjorter og bluser fra mitt eget klesskap.

Screen-Shot-2020-04-28-at-14.14.46 © Julie Pike

Har du alltid vært opptatt av gjenbruk og å ta grønne valg?
– Jeg var med i Blekkulf-klubben som barn, og mamma dro meg med på arrangementer i regi av Østensjøvannets og Østmarkas venner, hvor det var fokus på ansvaret mennesker har for naturen og miljøet. Likevel har bevisstheten blitt mye sterkere de siste årene. Det at vi nesten ikke har hatt snø denne vinteren bekymrer meg. FN har vært tydelige på at vi må halvere utslippene våre de neste ti årene. Vi har derfor ingen tid å miste når det kommer til å ta grønne valg.

Gjenbruk og vintage er spådd å ta over fast fashion innen ti år, hva er dine tanker rundt det?
– Jeg tenker at det egentlig ikke er noen annen mulighet. Klesindustrien er av verdens mest forurensende og slipper ut mer CO2 enn shipping og flytrafikk til sammen. Det å produsere en T-skjorte krever 2500 liter vann, som er det en person drikker på 2,5 år. Aralsjøen var tidligere verdens fjerde største, men er nå nærmest kun en ørken igjen, grunnet storskala bomullsproduksjon. Det sier seg selv at den eneste løsningen er å bruke plaggene som er produsert bedre.

Hvordan skal forbrukeren i dag endre sine kjøpevaner når det er så lett med rimelige spontankjøp?
– Kunnskap om klesindustrien og alternativer man har er viktig, slik at forbrukerne kan ta flere bevisste valg. Tiltak som å bestemme seg for å ha shoppestopp er også effektivt. En annen metode er å tvinge seg selv til betenkningstid før du gjør et klesinnkjøp. I tillegg må vi som driver med gjenbruk, gjøre det enda lettere å velge grønt.

«Jeg tror folk kommer til å bli mye mer bevisst på at plaggene er av god kvalitet, slik at de kan brukes over lengre tid.»

Hva er dine beste tips til et litt grønnere klesskap?
– Start med å lage en profil på Fjong, og send plagg du ikke bruker så ofte til oss for utleie. Da tjener du penger, samtidig som du får god samvittighet. Tving deg selv til å ikke ha mer enn rundt 30 plagg du eier fast – resten kan du leie. For klær du skal eie, er byttekvelder, vintage-butikker, Fretex og apper som Tise og Finn gode steder for å nærme seg et grønt klesskap.

Hvordan ser du for deg fremtidens klesskap?
– Jeg ser for meg at folk har et mindre fast forhold til store deler av garderoben sin, men varierer med stadig nye plagg de leier. Når man kjøper noe, tror jeg det kommer til å bli vanligere å kjøpe brukt enn nytt. Garderoben er digitalisert, og en kunstig intelligent stylist gir kundene stylingråd som kombinerer både klær som personen eier, men også plagg som er tilgjengelig for leie eller vintage-kjøp i nærområdet. Jeg tror folk kommer til å bli mye mer bevisst på at plaggene er av god kvalitet.

Mer om Intervju? Motta Costumes nyhetsbrev