Slik ser fremtidens mote ut

Det er ingen tvil om at bærekraft står sentralt når vi snakker om mote for fremtiden. Som en av verdens største kleskjeder er H&M sitt ansvar bevisst. De ønsker å skape en mer bærekraftig motefremtid, og målet er å utelukkende bruke materialer med mindre påvirkning på miljøet innen 2030.

For å sette fokus på sitt arbeid for en mer bærekraftig motefremtid og hvor materialene i den nye høstkolleksjonen kommer fra, tok H&M med seg profilene Janka Polliani og Mona Berntsen på en litt annerledes shoot.

Den viser kontrasten mellom det vi til vanlig ser på som avfall og hvor vakre resirkulerte materialer faktisk kan være.

Bildene med Janka og Mona er tatt hos Romerike avfallsforedling IKS (ROAF) på Nedre Romerike som arbeider med innsamling, sortering, gjenvinning og ombruk av avfall. ROAF har Europas mest moderne ettersorteringsanlegg for husholdningsavfall. Plasten du skyller og kaster i restavfallet sorteres automatisk ut i fem ulike plasttyper som går til materialgjenvinning og blir til nye plastprodukter og klær.

Faktisk er hele H&Ms høstkolleksjon laget av materialer med mindre påvirkning på miljøet. Blonder, jacquard og ull er laget av materialer med et lavere miljømessig fotavtrykk. Resirkulert polyester, resirkulert nylon og resirkulert ull kommer fra tekstilavfall, plastavfall eller en blanding av disse, noe som gir nytt liv til gamle PET-flasker, gamle plagg eller tekstilavklipp.

Den nye sesongen handler om å finne styrke i tidløs design, og med det skape garderobeklassikere som kan vare på tvers av sesonger, trender og tendenser. Høstkolleksjonen er inspirert av høyt elskede garderobeskatter og håndverk fra 1930-tallets vakre blondekjoler. Vintage silhuetter blandet med ulike kjolelengder og innslag av blonder og puffermer retolket preger kolleksjonen som består av totalt åtte plagg. Fargepaletten er holdt i off-white med sort som kontrast.

I dag er 57 prosent av materialene H&M-gruppen bruker til å lage klær enten økologiske, resirkulerte eller fra andre kilder med mindre påvirkning på miljøet. Målet er at innen 2030 skal dette være 100 prosent.