Finn din yogatype
Hva vil du oppnå? Sterkere armer, en mykere kropp eller bedre nattesøvn? Her er en oversikt over noen av de utallige yogaretningene som finnes.
AvBIKRAM-YOGA
BIKRAM-YOGA
(Beste mykgjører)
Charlotte Møllen, daglig leder ved Bikram Yoga Oslo, forklarer grunnprinsippene.
Bikram-yoga er en dynamisk yogatype som utføres i 40 grader og 40 prosent luftfuktighet. Timene har samme oppsett hver gang, varer i 90 minutter og består av 26 positurer og to pusteøvelser. Kroppen blir ferdig oppvarmet, slik at man får bedre utbytte av tøyning, styrke og fleksibilitet. Yogaen gjøres foran speil, og læreren underviser kun verbalt, slik at utøveren bare fokuserer på seg selv.
Hvem har ekstra godt av Bikram-yoga?
– Alle. Den største misforståelsen om Bikram-yoga er ofte at man må være i relativt god form for å gjøre denne yogaen i varme. Dette stemmer ikke. Desto dårligere helse, form eller kondis man har, desto raskere vil man komme i bedre form igjen. Bikram-utøvere finner man i alle kategorier, ung som gammel, frisk som syk.
Hva er Bikram-yoga best for?
– Fleksibilitet, styrke og balanse. I varmen åpner man opp kroppen mye raskere enn i et vanlig temperert rom. Bikram-yoga skaper også mental utholdenhet, og fungerer som en fantastisk meditasjon når man har gjort det et par ganger. Når svetten renner, du er sliten og glad på samme tid og kjenner at du gjør et stykke ærlig, hardt arbeid, da har du ikke tid til å tenke på noe annet i løpet av timen.
Hvem bør holde seg unna?
– Egentlig ingen. Om man er veldig lat vil man kjenne at det krever en viss tilstedeværelse av en selv. Men igjen, om man er på den late siden, er det nettopp ekstra viktig med en lærer som holder et høyt tempo, og som instruerer deg i de 90 minuttene.
Hva bør man tenke på før man setter i gang?
– Hydrér godt, særlig dagen før. Ikke spis så mye to til tre timer før du kommer til timen. Vær forberedt på å svette, her er man lettkledd: Ingen tunge T-skjorter i bomull, men heller tights, shorts og topper i elastisk materiale, samt et stort håndkle.
PRØV OGSÅ ...
Myk yoga: Legger stor vekt på pusteøvelser og rolige tøyninger. Man står, ligger og sitter lenge i hver stilling og bruker gjerne bolster, puter eller kork-blokker. Pust og tøyning åpner hofter, skuldre og bryst.
Yang-yoga: Motparten til Yin-yoga. De avslappende yin-øvelsene kombineres med oppkvikkende yang-øvelser. For deg som vil bli myk og fleksibel.
IYENGAR-YOGA
IYENGAR-YOGA (Best for smertelindring)
Janna Brattli, daglig leder ved Oslo Iyengar Yoga Senter, forklarer grunnprinsippene.
Yogastilen har fått navnet etter den indiske læreren B.K.S. Iyengar. Stilen kjennetegnes ved fokus på detaljer og nøyaktighet for å linjere kroppen. Vi vil ha skuldrene og hoftene på plass, ikke for at det skal se pent ut, men fordi du får en sterkere og sunnere rygg når du jobber med å plassere den riktig.
Prinsippet er å gjøre posisjonene ut ifra det som er best for kroppen. I Iyengar-yoga bruker vi ofte hjelpemidler som klosser, tau og benker, som gjør det mulig å utføre posisjoner som kroppen kanskje ellers ikke får til. Det er også mye fokus på vridninger, som er bra for ryggsøylen og de indre organene. Stående posisjoner vektlegges også. De bygger styrke, forbedrer sirkulasjonen, koordinasjonen og balansen. Mange tror at Iyengar-yoga bare er statisk, men det er ikke tilfelle: Det er både statisk og dynamisk. Sammenlignet med en del andre yogastiler går vi saktere frem – vi jobber grundig med å komme ordentlig inn i hver øvelse for å unngå skader, og holder posisjonene lenge.
Hvem har ekstra godt av Iyengar-yoga?
– Alle som har et stillesittende liv uten mange fysiske utfordringer bør prøve Iyengar-yoga, også for å myke opp skuldre, nakke og rygg.
Hva er Iyengar-yoga best for?
– Man blir sterkere og får en bedre kroppsbevissthet. Har man spesielle problemer, for eksempel en vond rygg, vil man kunne oppleve bedring. Men dette er ingen mirakel- kur – yoga kan ikke fikse alt. Som B.K.S. Iyengar sier: «Med yoga kan man helbrede det som går an å helbrede, og lære seg å leve med det som ikke kan helbredes.»
Hvem bør holde seg unna?
– Hvis du har alvorlige helseproblemer, som ryggprolaps, må du snakke med lege om det er forsvarlig å gjøre yoga.
Hva bør man tenke på før man setter i gang?
– Du bør sørge for at instruktøren du går til er kvalifisert og har kompetanse. Det stilles nemlig krav til at man skal ha utdannelse i Iyengar-yoga for å kunne undervise. Dermed vet man at læreren har kompetanse når man går til en Iyengar-yoga-instruktør.
PRØV OGSÅ ...
VINI-YOGA: En mindre spesifikk stil, mer en teori, som går ut på at yoga skal kunne skreddersys til hvert enkelt individ. Helsetilstand, alder og livsstil er viktige faktorer.
SOMA-YOGA: Vektlegger kroppsbevissthet og den somatiske opplevelsen – opplevelsen av å være i kroppen. Styrkeøvelsene gjøres liggende og sittende på gulvet, og ivaretar på den måten rygg og nakke. Bevissthet, pust og tøyning skal myke opp kroppen, fra kjeve og munn til bekken, hofter og bein.
YIN-YOGA
YIN-YOGA
(Beste stresslindring)
Anita Abrahamsen, eier og daglig leder for Surya Yoga, samt medeier og lærer på Yogaloftet, forklarer grunn prinsippene.
For å snakke om Yin-yoga, må vi se på Yin og Yang som et begrep. Yang er tempo og fart fremover – slik mange av oss lever livene våre i dag, med liten tid til å være til stede i øyeblikket. Yin-yoga har fokus på det stille, dype og gjenoppbyggende, i en kombinasjon av stillinger. Alle stillingene gjøres liggende eller sittende, og holdes i tre til fem minutter med fokus på å åpne opp i leddene, stimulere leddbånd, bindevev og de dypere la gene av muskulaturen, som igjen gjør at vi kan strekke oss lenger.
Yogaen gir økt tilstedeværelse i kropp og sinn. Man sitter lenge i en strekkstilling og lytter til kroppen. Når vi får roen over oss og konsentrasjon om det vi gjør, vil også tankespinnet roe seg ned. For de som er spesielt interes sert i kinesisk medisin, arbeides det også med å stimulere energiflyten i meridianene.
Hvem har ekstra godt av Yin-yoga?
– Yin-yoga er spesielt virkningsfullt for folk med mye uro i kropp og sinn. Fordi den er så mild og myk i tilnærmingen passer den godt for ME, MS og Parkinsonpasienter.
Hva kan Yin-yoga hjelpe med?
– Yinyoga er en viktig motvekt til et stresset liv. Den er fordypende, klargjørende for hjernen, og gir mye energi til kroppen. I tillegg er yogaen bra for blodtrykket. Flere elever med litt for høyt eller for lavt blodtrykk har gjennom Yin-yoga oppdaget at blodtrykket har stabilisert seg.
Hvem bør holde seg unna?
– Ingen. Alle typer kropper kan delta.
Hva bør man tenke på før man setter i gang?
– Kom som du er. Yin-yoga er for alle, og bør også være ditt første møte med yoga.
Prøv også ...
Holistisk Yoga: Formen for deg som ønsker å bruke yoga til å skape forandring. I kombinasjon med enkle fysiske øvelser, benytter man avspenninger og meditasjon. Yogaen er spesielt skapt for deg som er sykmeldt, utbrent, stresset eller sliten. De fysiske øvelsene blir tilpasset hvert enkelts behov for å bygge opp energi fra grunnen.
Nidra: Her handler det om å være så nærme søvnen som mulig uten å sovne. Etter en rekke uttøyningsøvelser, ligger du på gulvet med lukkede øyne for dybdeavspen ning. Skal gi dyp ro, klarhet og avspenthet.
JIVAMUKTI-YOGA
JIVAMUKTI-YOGA
(Best for å berike spiritualiteten)
Pia Maria Kozlowski jobber selvstendig med yoga til terapibruk. For tiden holder hun til ved Presence Yoga og Yogaloftet. Her forklarer hun grunnprinsippene.
Jivamukti-yoga er en fysisk utfordrende og mentalt stimulerende praksis som har som mål å føre en til bevissthet gjennom fysisk innsats og tilstedeværelse i «asana» – de enkelte stillingene. I likhet med Asthanga-yoga blir asanaene bundet sammen i flytende serier ved hjelp av «vinyasaer» – bevisste overganger – og med synkronisering av pusten. Men til forskjell fra Asthanga-yoga er hver Jivamukti- time alltid forskjellig, med ulike sekvenser og koreografier.
I tillegg praktiseres yogaen alltid med oppløftende musikk, for å inspirere og for å stimulere lytteevnen. Sammen med komponenter som en ikke-voldelig livsstil (ahimsa), riktig intensjon (bhakti) og meditasjon, ligger hovedfokuset på å lære å utføre stillingene og overgangene med en rolig pust og tilstedeværelse, uansett hvilke utfordringer man møter på innen styrke, fleksibilitet og balanse.
Hvem har ekstra godt av Jivamukti-yoga?
– Alle, uansett kjønn, alder, nasjonalitet og livssyn, har godt av Jivamukti. Din Jivamukti- lærer vil alltid kunne tilrettelegge og modifisere stillinger slik at de passer for deg, slik at du får en base å utvikle deg fra.
Hva er Jivamukti-yoga best for?
– Harmoni og balanse. Jivamukti-yoga er en fantastisk behagelig og gledesfylt praksis, hvor vi gjennom fysisk utfordrende stillinger og pust opplever at også hjertet, sjelen og hjernen får stimuli og ro. Du blir gradvis sterkere, mer fleksibel og harmonisk.
Hvem bør holde seg unna?
– Hvis du ikke liker å praktisere til musikk, er denne formen kanskje ikke for deg.
Hva bør man tenke på før man setter i gang?
– Ikke spis så mye i timene før praksis. Lette, tynne og myke klær anbefales: Yogaen er fysisk utfordrende og du blir garantert svett! Fortell instruktøren din om du har noen skader eller slitasjer som du må ta hensyn til.
Prøv også ...
Kundalini: Forener statiske øvelser og bevegelser, pusteøvelser, avslapping og meditasjon, samt mye chanting. Målet er å påvirke hjernen ved å bruke kroppen. Handler om meditasjon, men timene kan likevel være fysisk krevende.
Kripalu: En myk yogaform der du mediterer ved å være i konstant bevegelse. Det mentale og det fysiske er likestilt. Kripalu skal hjelpe deg å løse indre konflikter og gjøre deg sterkere.
ASHTANGA-YOGA
ASHTANGA-YOGA
(Best for trening)
En fysisk og mentalt krevende yogaform.
Hanne Engebraathen, daglig leder i Ashtanga Yoga Fredrikstad, forklarer grunnprinsippene.
Ashtanga-yoga er en praktisk tilnærming til livet, og gir grunnleggende retningslinjer for alt fra etikk og moral, til fysiske øvelser. Den delen av Ashtanga-yoga som utøves på matte, kan være noe mer fysisk utfordrende enn roligere former for yoga. Man praktiserer en bestemt serie: primary, intermediate eller advanced, og hver bevegelse synkroniseres med et pust etter Vinyasa-prinsippet.
Øvelsene holdes relativt kort, som regel i fem pust. «Ujjayi-prana yama» utøves under hele praksisen, og er en særegen pusteteknikk som gjør utøveren i stand til å kontrollere lengden på pusten, og til å synkronisere den med bevegelse etter Vinyasa-prinsippet.
«Bandhaene» tar også stor plass i praksisen: Utøveren jobber med indre «låser» som virker både muskulært og mer subtilt i energisystemet vårt.
Hvem har ekstra godt av ashtanga-yoga?
– Alle. Med en dyktig lærer kan praksisen legges til rette for ethvert nivå. Begrensningene sitter i hodet – det finnes alltid en modifisering eller løsning på det som kan være utfordrende.
Hva er ashtanga-yoga best for?
– Ashtanga-yoga er et redskap for transformasjon: fysisk, mental og åndelig. Avhengig av ditt personlige lynne, vil vi løse utfordringer på ulike måter. Endringene man foretar seg på matten integreres, og vil etter hvert forandre hvordan man løser utfordringer også utenfor matten.
Hvem bør holde seg unna?
– Ashtanga-yoga er for alle. Men har du fysiske utfordringer eller skader, som for eksempel leddgikt, betennelser, prolapser eller lignende, er det viktig å informere om dette på forhånd.
Hva bør man tenke på før man setter i gang?
– Finn et etablert yogastudio som overholder prinsippene om praksis seks dager i uken, nymåne- og fullmånedager. Finn en dyktig lærer som har et etablert forhold til tradisjonen og som kan veilede deg til å finne en ro, stabilitet og et visst nivå av komfort i praksisen din. Og forbered deg på å svette en hel del og bli støl i begynnelsen!
Prøv også ...
Vinyasa: Også kjent som dynamisk yoga eller poweryoga. Flyt er stikkordet her. Du beveger deg sømløst fra én positur til den neste. Timene bedrer pusteteknikken samtidig som du blir sterkere og mer fleksibel. Rekkefølgen på positurene varierer, så dette er yogaen for deg som liker det fysiske ved Ashtanga, men synes formen kan bli for rigid.
Yogavarianter
Crossover-variantene:
Yogilates: En sammensmeltning av yoga og pilates, hvor lærerne tar det beste fra hver retning. Som en yogatime med enda mer fokus på kjernemuskulaturen.
PowerYoga: En variant av Ashtangayoga, tilpasset trenings sentre. Formen er i hovedsak fysisk og legger ikke særlig vekt på det meditative.
Budokon: Blanding av yoga, meditasjon og kampsport, som visstnok er svært fysisk krevende.
Yas: En blanding av yoga og spinning, snekret sammen av fitnessguru Kimberley Fowler, for å gjøre yoga mer attraktivt blant idrettsfolk. Kombinerer yogaens meditative egenskaper med effektiv kondisjonstrening og fettforbrenning.
Koga: Sammensmelting av yoga og kickboksing. Forvent myk pust og harde spark.
Latteryoga: Tøy, bøy, pust – og le helt uten grunn.
Ordliste:
Yoga: Tradisjonelt betyr yoga å være i balanse med seg selv eller å ta seg sammen og kunne yte sitt beste når vanskelige oppgaver og situasjoner venter. De fleste former for yoga er tuftet på prinsippene fra den indiske filosofen Patanjali.
Hatha-Yoga: Kalles ofte klassisk yoga, og er betegnelsen for all asana-praksis, hvor ens fysiske innsats har et spirituelt mål. Hatha-yoga søker å forene kropp og sinn; de forskjellige stillingene glir over i hverandre i et langsomt tempo.
Asana: De fysiske stillingene.
VinYasa: Overgangene mellom de ulike asanaene.
Pranayama: Pusteøvelser hvor man lærer å kontrollere den vitale energien.
Ujjayi-Prana Yama: En særegen pusteteknikk som gjør utøveren i stand til å kontrollere lengden på pusten. Mye brukt i Ashtanga og Jivamukti.
Yoga-myter
Myter om yoga:
Forklart av Hanne Engebraathen ved Ashtanga Yoga Fredrikstad:
Må jeg være myk og fleksibel for å praktisere yoga?
– Nei. De aller færreste er myke når de begynner med yoga. De fleste er stive, ute av form, og med liten kontakt med egen kropp. Det er derfor det å lære seg yoga ofte oppleves som så fantastisk – fordi kroppen utvikler seg, man blir bedre kjent med hvordan den virker, og man utvikler større selvbevissthet.
Er yoga først og fremst en treningsform?
– Nei. Yoga kan brukes som en fantastisk treningsform, men ved å kun fokusere på de fysiske effektene av yogapraksis, går man glipp av de fantastiske effektene yoga kan ha på deg som menneske.
Dersom man mestrer de fysiske øvelsene, er man «flink» i yoga?
– Nei. Å være «flink» i yoga, handler om å ha gått igjennom en modningsprosess ved regelmessig praksis over mange år. Det er mange flinke yogalærere som ikke nødvendigvis mestrer de mest avanserte fysiske øvelsene.
Hva med meg som ikke er tålmodig nok til å drive med yoga?
- Yoga finnes i forskjellige former. Passer ikke den rolige formen, forsøk en dynamisk form. Du vil garantert ikke kjede deg.
Iform-løpet
Er du glad i å trene? Bli med på årets I FORM-løp, da vel!
Lørdag 30. mai er det duket for en løpsopplevelse utenom det vanlige – med topp humør og mengder av flotte premier og goodiebags.
Les mer om arrangementet og meld deg på her.
