© Marcus Ohlsson Courtesy of D+V

– Mitt beste tips til folk som ønsker å ha et bærekraftig forbruk, er å kjøpe brukt

Siden tenårene har toppmodellen Arizona Muse vært en del av motebransjen. Nå vil hun bruke sin posisjon til å påvirke til at flere tar grønne valg.

Det er nesten litt for opplagt – å bruke ordet «muse» i et intervju med Arizona Muse. Men den gamle greske betegnelsen for kvinner som inspirerte kunstnere med sin skjønnhet, er faktisk særdeles treffende for den 30 år gamle toppmodellen fra Santa Fe. Ikke kun på grunn av hennes åpenbart vakre utseende, med katteøyne, perfekt formede bryn og en fyldig munn. Ei heller kun på grunn av hennes sikre stilsans og gjennomførte styling – med et mørkeblått denimsett, hvite cowboyboots og en bred stråhatt på hodet.

Hun er en muse fordi hun, lenge før politikere begynte å si at «klimaskam» ikke hadde noe for seg, bestemte seg for å bruke sin posisjon til å fremskynde en mer bærekraftig klesproduksjon. De greske muser lot seg dyrke for kunstens skyld, men denne Muse lar seg dyrke for miljøsaken.

– Jeg er så glad for at jeg er en del av denne tiden og denne bevegelsen. Altfor lenge har vi ignorert hvordan klesproduksjonen har en skadelig innvirkning på miljøet, sier hun, når vi møtes ute i solskinnet en vakker dag i mai, mens motebransjens ledere er samlet for å diskutere bærekraft under Copenhagen Fashion Summit.

Arizona Muse diskuterte bærekraft med Charlotte Eskildsen fra Designers Remix og Eva Kruse, som er CEO for Global Fashion Agenda, under moteuken i København i fjor.

© Getty Images & Marcus Ohlsson Courtesy of D+V

Dagen etter skal Arizona Muse delta i en paneldebatt om forbruk sammen med blant andre den kjente amerikanske journalisten Maya Singer. I dag besøker hun messen for å suge til seg ny kunnskap og inspirasjon, og for å møte meg i lunsjpausen for en prat om sitt stadig voksende engasjement for en bærekraftig motebransje.

– Du må stoppe meg hvis jeg prater hull i hodet på deg, men jeg har så mye å si om dette temaet, advarer hun når vi har slått oss ned på en gressplen og pakker den veganske lunsjen ut av de brune gjenbrukseskene.

Hennes glede over maten (i motsetning til min) er oppriktig, og det samme er begeistringen over spørsmålene mine om engasjementet og aktivismen hennes. Det har nemlig skjedd mer enn en gang, forteller hun, at hun har trodd hun skulle være med på et intervju om bærekraft, men hvor det ikke har gått mer enn to minutter før journalisten har begynt å stille spørsmål om modellens trenings- og skjønnhetsrutiner i stedet.

– Men jeg ser alltid på det som en suksess hvis jeg klarer å snike inn litt forståelse for bærekraft i et hvilket som helst intervju. Det er nemlig først den siste tiden at medier som vanligvis intervjuer modeller og dekker mote, har begynt å skrive om klimaet. I ganske lang tid har jeg opplevd at folk ikke gidder eller orker å høre om kjensgjerningene, nemlig hvor dårlig det står til med planeten vår på grunn av våre handlinger. Men i løpet av de siste to årene virker det som om det har skjedd noe. Som om vi har brutt gjennom lydmuren, sier hun med en varm glød i øynene. Det er en glød som ikke blir mindre når hun fortsetter å fortelle.

– Det positive er jo at løsningene finnes. Vi kan simpelthen ikke lenger unnskylde oss med at det er for vanskelig eller for dyrt å gjøre noe. Hvis vi løfter i flokk, blir arbeidet lettere og prisen å betale blir lavere.

Arizona Muse vil gjøre bærekraft glamorøst, blant annet ved å bære bærekraftige klær på den røde løperen. Her er hun på catwalken for Louis Vuitton i 2010.

© Getty Images

På den grønne løperen

Som de fleste andre modeller startet Arizona Muse sin karriere i tenårene. Hun har vokst opp i det hun kaller et hippie-hjem i Santa Fe sammen med lillebroren, sin amerikanske far og sin britiske mor. Hun gikk på high school, hang med venner og begynte å ta småjobber som modell. Det temmelig gjennomsnittlige tenåringslivet endret seg brått da hun ble gravid som nittenåring uten å ha planlagt det.

Utsiktene til et liv som alenemor tvang Arizona til å lage en fremtidsplan som skulle sikre henne og barnet økonomisk- Denne planen førte til at hun valgte å ofre alt for modellkarrieren i seks måneder. Hvis dette ikke hadde båret frukter, hadde hun måttet finne seg noe annet å gjøre. Men det slapp hun.

Ett år etter sønnen Nikkos fødsel åpnet hun Pradas show. Kort tid etter det åpnet hun Chanel-visningen og var med i en Louis Vuitton-reklamefilm hvor hun spilte mot David Bowie. Snart fulgte et ras med magasinforsider og en lukrativ modellkontrakt med Estée Lauder.

– Jeg har vært i denne bransjen lenge, og mote har nesten alltid vært en del av livet mitt. Men på tross av oppveksten i en hippie-familie, ble engasjementet mitt for bærekraftig klesproduksjon først vekket for fullt da jeg deltok på veldedighetsarrangementet Synchronicity Earth i London. Selvfølgelig var jeg, som alle andre, til en viss grad klar over at vi må passe på jorda vår, men budskapet hadde ikke helt sunket inn før den dagen. Da gikk det virkelig opp for meg hvor lite jeg visste, selv om jeg var vokst opp i en ganske grønn familie, forteller hun.

Hun forklarer at dette veldedighetsarrangementet som sådan ikke handlet om motebransjen, men om miljøet generelt. Blant annet var det en debatt om de såkalte «underdogs» i naturen som gjorde et sterkt inntrykk på henne. Det handlet om hvordan det settes inn masse ressurser på å redde tigre, men ikke en utdøende vannlarveart, som er ekstremt viktig for våre økosystemer. Antagelig fordi sistnevnte ikke er like eksotiske eller søt som de ville kattedyrene.

– Jeg ble helt oppslukt. Om kvelden lette jeg på Amazon for å finne bøker for å gjøre mer research på temaet. Hver gang jeg lette etter en spesifikk bok, fant jeg syv andre som også var interessante, og det gikk opp for meg hvor mange ulike fasetter bærekraft har. Ikke minst i motebransjen som jeg er en del av, forklarer hun.

Å være grønn er som kjent «the new black», men sånn var det ikke for fem år siden da Arizona fikk sitt klimakall.

– Den gangen var ikke det en kul interesse å ha, og jeg syntes ikke det var spesielt smart å poste sånne ting på Instagram, for eksempel. Det var ikke dette folk ville høre om. Men sånn er det ikke lenger. Nå er bærekraft et slags «buzzword». Problemet er ikke lenger at folk ikke vil høre om det, det er heller det at folk ikke alltid vet hva de ulike tingene betyr, sier hun.

Derfor prøver Arizona å gjøre både forbrukerne og merkene klokere sånn at de forstår mer av alle de ulike sidene ved bærekraft og mote. Det bruker hun blant annet Instagram til.

– Klimaaktivisme er ikke supersexy, så jeg har helt klart mistet en del følgere. Det var nok de følgerne som heller ville at jeg skulle poste bilder av meg selv i badetøy. Men samtidig opplever jeg en økende interesse, og det tror jeg skyldes at jeg ikke bare har en agenda om å lære folk mer om miljøet og klesproduksjon, men at jeg også vil gjøre det på en glamorøs måte, forklarer hun.

Det gjør hun blant annet ved å ha på seg klær fra bærekraftige merker på den røde løperen, og ved å snakke om motebransjens miljøansvar på en måte som moteinteresserte kan relatere til. Da får det heller være at hun også må svare på mange spørsmål om skjønnhetsrutinene sine i etterkant.

– Klimaengasjementet mitt har stor betydning for mitt profesjonelle liv. Jeg sier ikke nei til å jobbe for merker som ikke er bærekraftige, for det er fortsatt den største delen av jobbene jeg blir tilbudt. Hvis jeg ikke gjør de store jobbene lenger, vil det gjøre min stemme og mitt engasjement mindre tydelig. Likevel, når jeg jobber for merker som ikke er bærekraftige, så snakker jeg ikke om annet enn bærekraft med dem. Jeg prøver både å vitse om det, men også snakke alvorlig om det, sier hun.

Arizona er spesielt engasjert i å få bransjen til å forstå de mange ulike delene i deres produksjonskjede.

– Egentlig kan bærekraftig mote kokes ned til distribusjonskjeder. Fordi moten skifter så raskt, blir mange beslutninger tatt i siste øyeblikk, og motehusene har slett ikke noen bevissthet om hvilke konsekvenser det har, verken sosialt eller for miljøet, forklarer hun og gir et konkret eksempel. Et motehus i Paris setter en hel indonesisk landsby i gang med å produsere en spesiell type rosa silke, men plutselig endres trenden, og hele ordren blir kansellert. Landsbyboerne mister levebrødet sitt, stoffet har allerede blitt farget med giftige kjemikalier, og hvor ender alt sammen opp? Det blir brent eller havner i havet. Uten å noensinne ha blitt brukt.

– Det er synd at det ikke undervises mer om dette på designskolene, sier Arizona og sjekker mobilen.

Hun har ikke bare tatt med seg sitt brennende klimaengasjement fra London til København, men har også med seg sin syv måneder gamle datter. Derfor sjekker hun om det har kommet noen beskjeder fra barnepiken, som for øyeblikket triller rundt på lille Cy i en paraplytrille på Islands Brygge. Meldingen sier at datteren sover trygt og godt.

Arizona Muse på forsiden av australske Vogue i 2013.

© Vogue Australia

Tiden for overflod er over

Det er en aldersforskjell på ti år mellom barna til Arizona. Etter gjennombruddet i modellkarrieren flyttet hun med lille Nikko til Notting Hill i London. I en alder av fem år skar Nikko så voldsomt tenner mens han sov at hun oppsøkte Boniface, en London-basert fransk osteopat med forførende brune øyne. Resten er historie, som det heter. I november 2018 fikk de enda en beboer i leiligheten sin med utsikt til Hyde Park, nemlig lillesøsteren Cy.

– Første gang jeg fikk barn var jeg en ung alenemor, og denne gangen er jeg del av en stabil familie. Derfor er det selvfølgelig mange forskjeller på de to opplevelsene av å bli mor. Men det jeg merker størst forskjell på, og ikke bare hos meg selv, men også andre foreldre, det er hvor stort fokus det er på klimaet. Det har blitt mye viktigere for meg som mor å ta noen aktive beslutninger på vegne av mine barn. For eksempel så ser vi ikke på TV hjemme. Det er så mange programmer og mye reklame som oppfordrer barn til overforbruk. Hvis det er noe som virkelig kan gjøre meg gal, så er det at det sitter velutdannede mennesker og bruker sin tid og kunnskap på å få barn til å føle et behov for ting de slett ikke har bruk for, sier hun.

I tillegg til dette med distribusjonskjeder, overforbruk en av Arizonas kjepphester. En gang likte hun å shoppe, men nå gjør hun det nesten aldri lenger. Og når hun shopper, er det nesten uten unntak vintage.

– Mitt beste tips til folk som ønsker å ha et bærekraftig forbruk, er å kjøpe brukt. Hvis noe allerede har vart i femti år, så holder det i femti år til. På eBay kan man for eksempel skru på en gjenbruksknapp så siden kun viser brukte skatter. Hele hjemmet mitt er fylt med retromøbler derfra, forklarer hun.

Ifølge modellen er det ikke vanskelig å la være å kjøpe nytt.

– Jeg nekter ikke meg selv noe. Jeg kjøper bare ikke ting som er skadelige, fordi jeg ikke vil det. Jeg har gjort nok research til å vite hva som er det mest miljøvennlige, om det så er å kjøpe en oppvaskbørste laget av tre i stedet for en av plast, eller det å spise vegansk, sier hun, og nikker smilende til de tomme, og overraskende gode lunsjeskene.

– Derfor vil jeg gjerne inspirere til mer folkeopplysning. For jo mer du vet, dess mindre har du lyst til å kjøpe.