Anette Moi: – Mitt arbeid er fargerikt, naivt og ofte humoristisk

De politiske og humoristiske tegningene til Anette Moi satte farge på en ellers grå og trist start på 2020. Hun mener kunsten skaper tilhørighet og kan føles som en trøst i skremmende tider – som et slags friskt pust for folk.

Anette Moi foran sitt eget verk. Anette Moi tegner på alt fra tekstiler til uteområder.

© Anette Moi

Det er mange som sier at de ikke velger å bli kunstnere, at døren bare åpnes av seg selv. Hvordan var det med deg?
– Jeg tegnet alltid da jeg var liten, men slo det fra meg da jeg ble ungdom og kul. Jeg begynte på sosionomstudier, men fant raskt ut at det ikke var meg. Rundt 2009 fant jeg ut at det var å tegne jeg hadde lyst til. Etter nok et studie fikk jeg mulighet til å ha min egen soloutstilling, og startet for meg selv i 2013. Kunsten fant nok meg, fra tidlig alder, for jeg alltid har vært kreativ. Jeg føler meg heldig som kan leve av å gjøre det jeg elsker.

Har du alltid hatt samme uttrykksform, eller har denne kommet over tid?
– Ja, helt siden jeg var rundt 12 år gammel har den vært noenlunde den samme. Da jeg startet opp i 2013 ble jeg inspirert av mange andre, prøvde meg litt på forskjellige uttrykksformer, men fant fort tilbake til den naive og skjeve streken min. Det tar tid å finne sin egen strek som kunstner. Da jeg startet opp begynte jeg på et prosjekt hvor jeg tegnet en tegning hver dag i et år. Dette hjalp meg veldig på vei til å finne ut hvem jeg var.

"Kunsten skaper tilhørighet, samhold og den er i tillegg positiv i en urolig og skremmende tid."

"Jeg har ofte et politiske budskap, fordi jeg kjenner på en trang til å illustrere viktige kunngjøringer eller ting som skjer i verden som er urettferdig, forteller kunstneren."

© Anette Moi

Hvordan utvikler man seg som kunstner?
– Du må følge med i tiden. Jeg følger med på hva folk liker, ser og hører på. Man må holde seg oppdatert, men samtidig holde på sin strek og gjøre sin egen greie.

Hvordan starter du på et verk – og hvordan er prosessen frem til ferdig resultat?
– Jeg starter med å gjøre research, ofte via Pinterest og Instagram. Deretter tegner jeg for hånd med blyant på ark. Jeg scanner inn og arbeider litt med det i Photoshop før jeg fargelegger det ferdig i et program som heter Illustrator. Det er en veldig fin måte å jobbe på, og man trenger ikke være på kontoret eller i et studio for å gjøre en jobb, noe jeg synes er fint.

Hvor henter du inspirasjon?
– Jeg blir inspirert av alt og alle rundt meg. Mennesker, samtaler med folk, dyr, hverdagslige ting, nyheter, politikken, fine hus, god design og logoer for å nevne noe.

Fortell hvordan du bruker humor i arbeidet ditt?
– Jeg bruker ofte humor ved ting og situasjoner folk kan kjenne seg igjen i. Jeg vil få folk til å smile når de ser på tegningene mine. Et godt eksempel er en tegning av en dame før og etter hun har fått barn – noe som illustrerer en følelse jeg tror mange kan kjenne seg igjen i. Fra drinken i hånda til melkeflekker på BH-en, grå joggebukse og mørke ringer rundt øyne.

Fortell gjerne om din aller første utstilling?
– Jeg hadde min første soloutstilling på Reedprojects Gallery i Stavanger i 2013. Det var stort. Utstillingen het Funfair, og jeg fikk male veggmaleri på veggene mens jeg serverte sukkerspinn til gjestene. Det var dette som på mange måter startet karrieren min som kunster, og det er jeg evig takknemlig for.

Hva er dine beste råd til andre kunstnerspirer ?
– Do your thing, ikke gi opp, kjør på, og ikke vær redd for å sende mailer til de du vil jobbe for. Vær uredd, rett og slett. Instagram er et fint verktøy for å markedsføre seg på, så bruk det for det det er verdt. Å være kunstner betyr hardt arbeid, dag og natt.