Céu blander elektronika og samba, med hint av reggae og dub. Hun er inspirert av Billie Holiday og Lauryn Hill. I begynnelsen av 20-årene var Céu i New York og oppdaget der jazzsangerinnen Ella Fitzgerald.
Som artist er hun en av få som har nådd langt utover Brazils landegrenser, da hun har spilt på Coachella og vært historisk høyt på Billboards listen. Céu har også to latinske Grammy awards under beltet.
Hun er kjent for sin stilsans, og bruker mote bevisst som en del av sitt image. På scenen og i sin visuelle kunst kan du se Céu i klær fra brazilianske designere og referanser fra braziliansk kultur og historie. Vi tok en prat med stjerna.
Velkommen tilbake til Oslo! Hvordan endte du opp som artist?
– Jeg vokste opp i en utpreget musikalsk familie og sang mens bestefaren min spilte gitar. Å synge er en av de beste måtene å uttrykke seg selv og sine følelser på, så det ble uunngåelig at jeg ble en artist.
Med en far som var komponist og musikkviter fikk Maria do Céu Whitaker Poças tidlig innføring i noen av Brasils største klassiske komponister, særlig Heitor Villa-Lobos, Ernesto Nazaré og Orlando Silva. Allerede som tenåring delte hun scene med noen av landets største musikalske stjerner, og det var ingen stor overraskelse da hun ble nominert til latinsk Grammy for årets nykommer og toppet de brasilianske salgslistene med sin første utgivelse i 2007. Hun er også en av veldig få brasilianske artister som har spilt på Coachella i California og som har fått sine album utgitt over hele verden til strålende kritikker. I tillegg står hun bak den brasilianske låta som har nådd høyest opp på amerikanske Billboardlister siden Astrud Gilberto med “Girl from Ipanema” i 1963.
Hva var det som inspirerte deg til å starte med musikk?
– Musikk er mitt språk, så jeg ønsket å forstå det på et dypere nivå, ved å lytte, studere, spille i band, og ved å observere artister og sanger som interesserte meg…Det var en lang reise å finne mitt eget uttrykk!
Det er noe forførende og avslappet over låtene til Céu. Hennes krystallklare og vakre stemme ornamenterer uanfektet over en blanding av elektronika og samba, med hint av reggae og dub som lurer under overflaten. Hun blander sjangre og leker med nytt og gammelt, elektronisk og organisk, brasiliansk og amerikansk – og hennes tilstedeværelse på scenen er unik.
Hva er det beste med å stå på en scene foran et publikum og fremføre egen musikk?
– Det er en relasjon som blir bygget akkurat der og da, og det er veldig spennende! Utvekslingen av energi er ren magi.
Hva liker du å ha på deg på scenen? Hva gir deg selvtillit?
– Jeg elsker når antrekkene har en sammenheng med albumet fordi jeg synes mote er et kraftfullt uttrykk som kan forsterke musikken. Når jeg velger ut antrekkene er det en måte å planlegge hvordan sceneshowene skal bli. Hvert show får et eget uttrykk. Noen ganger starter jeg et album ut ifra en fargepallett, slik jeg gjorde på albumet «Tropix» for eksempel – sort og hvitt.
Jeg føler meg selvsikker når jeg serverer et show og en musikk som er 100%. Når jeg er så påkoblet musikken og musikerne at vi alle blir ett – og det skjer kun når jeg har på det rette antrekket. Praktisk talt så er alt mulig når det kommer til utseende, så lenge klærne ikke kommer i veien. Og en annen viktig ting, er at jeg liker å føle meg vakker og sexy.
Hva er du mest stolt av så langt i karrieren?
– Jeg har en svært bevisst tankegang rundt min karriere, i Brazil og i utlandet. Det jeg lager er ikke nødvendigvis linket til popradio, sommerhits og musikkindustrien i Brazil, som er så aggressiv og infantiliserer kvinner. Det gjør meg veldig stolt!
Jeg er en latinamerikansk artist og har kommet meg frem på en fri og naturlig måte. Jeg elsker, for eksempel, å spille i Norge! Og, å synge med Herbie Hancock var helt fantastisk.
Hvordan var det for deg under pandemien?
– Veldig vanskelig. I Brazil er det å lage kunst praktisk talt kriminelt, med regjeringen til denne presidenten, hvis navn jeg ikke ønsker å uttale. Så for kunstnere, spesielt de som ikke er på «mainstream»-markedet er det svært vanskelige tider. Jeg spite inn hjemme og slapp et akustisk prosjekt med sang og gitar som jeg komponerte selv. I tillegg har jeg spilt inn og sluppet et nytt album «Um Gosto de Sol». Så jeg hadde mange fantastiske muligheter, jeg har ingenting å klage om. Men generelt var det et mareritt.
Hva kan vi forvente oss på Cosmopolite når du inntar scenen?
– Hvis jeg klarer å varme opp rommet og fylle det med sjel, få menneskene til å danse gjennom musikken, så har jeg vunnet! Jeg har forståelse for at ikke alle forstår mitt språk, jeg må uttrykke meningen av tekstene gjennom rytme, melodi og harmoni – noe som er en stor utfordring.
Har du noen norske favorittartister?
– Annet enn det ikoniske A-ha, som jeg pleide å synge veldig mye, så vet jeg ikke om mange artister, men her om dagen lyttet datteren min til Girl in Red, og jeg synes det hørtes veldig vakkert ut. Dessuten liker jeg veldig godt skandinavisk design og dekorasjoner.
Hva hører du selv på akkurat nå?
– Jeg lastet ned soundtracket til serien Euphoria og ble hektet. Jeg elsker også Frankie Reyes’ prosjekt og også et prosjekt av min brasilianske produsent og trommeslager Pupillo, min partner og produsent, som heter «Sonorado» - gjeninnspillinger av musikalske temaer fra brasiliansk såpeopera, som er veldig morsomt!
Hva gleder du deg til i sommer?
– Wow, jeg er veldig oppglødd over denne førsommer-turneen i Europa og sommer-turneen i USA og Canada. Etter alt vi har vært igjennom, har det å fremføre live blitt en luksus!
Kjøp billetter til konserten 7. mai på www.cosmopolite.no
