Her er de nominerte til Jenteprisen 2021

Stine Sofies Stiftelse vant Jenteprisen i 2020

Fjorårets pris gikk til Stine Sofies Stiftelse, og foreningens arbeid for barn og unge utsatt for vold og overgrep. Stine Sofies Stiftelse gir en stemme til modige barn som ønsker å ta et oppgjør med sin vonde barndom, og de forebygger og bevisstgjør barn på deres rettigheter.

– Jenter er de som oftest blir utsatt for seksuelle overgrep. Vi har ikke råd til å miste noen, og vi har heller ikke råd til å ødelegge noen. Vold og overgrep er det største folkehelseproblemet som finnes i Norge. Vi kan gjøre så mye mer som samfunn, tenker jeg, hvis vi bare vil, uttalte Ada Sofie Austegard, generalsekretær i Stine Sofies Stiftelse.

Jenteprisen 2021 deles ut på FNs internasjonale jentedag den 11. oktober. Vinneren vil bli kåret av en uavhengig jury og vil streames direkte på costume.no. Så følg med her!

Her er de nominerte til Jenteprisen 2021!

Aisha Bigset - Samfunnsdebattant og gründer

Aisha Bigset er født i Burundi og kom til Norge 13-åring sammen med familien som FN-flyktninger. Hun har en bachelor i språklig kommunikasjon og tar nå master i likestilling og mangfold. Hun har reist tilbake til Burundi to ganger og har ønsket å bidra til at jenter der ikke skal måtte slutte på skolen fordi de får mensen og mangler sanitærprodukter. Derfor startet hun å samle inn tøybind til kvinner og organisasjonen Association Mpore MAMA. Organisasjon har fokus på kvinnehelse, trygghet og åpenhet rundt menstruasjon. Aisha holder også kurs for mødre og jenter der de lærer om mensen og hygiene. Aisha Bigset ønsker å utvide organisasjonen til Tanzania også. Med jevne mellomrom holder hun og andre sy-dugnader rundt omkring i Trøndelag, der hun bor, og de samler også inn menskopper i Norge for å ta med til Burundi.

Arina Aamir - Samfunnsdebattant og ungdomspolitiker

16 år gamle Arina Aamir har lenge kjempet mot urettferdigheten jenter både i Norge, og i utviklingsland møter på. Som nestleder i Aker Unge Høyre bruker hun sitt samfunnsengasjement gjennom ungdomspolitikken til å kjempe for sakene hun brenner for. Dette gjør seg også tydelig i de viktige kronikkene og debattinnleggene hun blant annet har skrevet for VG og Aftenposten for å fremme viktige saker som jenters rett til utdannelse, frihet og selvstendighet.

Aamir fikk også muligheten til å være utviklingsminister for en dag i forbindelse med Plans «Girls takeover» i fjor høst. Der satte hun temaer som barneekteskap og jenters rett til utdannelse på dagsorden.

– Jeg ser på det som et særegent ansvar å stå opp for de som ikke har det like godt som meg. Jeg velger å bruke stemmen min i samfunnsdebatten til å stå opp for de som blir utsatt for urett og for dem som får sin frihet innskrenket.

Agnete Saba - Artist

Agnete Saba er et viktig samisk kvinnelig forbilde som er åpen om å ikke føle tilhørighet og tør å bruke stemmen sin. I en ny tv-serie på NRK får publikum bli med på artistens personlige og politiske reise om å bli trygg på sin egen samiske identitet.

Clas Brede Bråthen - sportssjef hos NSF Hopp

Clas Brede Bråthen har gjennom mange tiår som sportssjef Norske Skiforbund Hopp vært en viktig og historisk frontfigur for likestilling mellom kjønnene i den norske idrettsbevegelsen innfor skisport.

– Jeg har en ganske sterkt utviklet rettferdighetssans og opplever at behandlingen jentene i vår idrett får ikke alltid er rettferdig. Hvorfor noen ikke skal ha like muligheter basert på kjønn, hudfarge, etnisitet, legning etc. er for meg helt uforståelig og en urett jeg vil gjøre alt som står i min makt for å få rettet opp.

Dag Inge Ulstein - Utviklingsminister

Dag Inge Ulstein har engasjert seg for jenters situasjon i utviklingspolitikken fra dag én. Utviklingsministeren har satset tungt på utdanning i de fattigste landene, og spesielt rettet mye av satsingen inn mot jenter i krig og konfliktområder. Under pandemien har han gitt jentenes forsterkede utfordringer oppmerksomhet i ulike møter og fora der han har deltatt, og løftet viktigheten av å få jenter tilbake på skole, tilgang til nødvendig helsehjelp, gratis prevensjon og kvalitet i seksualitetsundervisningen.

Ulstein har vært en tydelig og modig stemme for jenters rettigheter – og har utfordret mange mannlige kollegaer i diverse utviklingsland til å snakke åpent og naturlig om både mensen og seksualitet. I tillegg har han alltid prioritert både å møte- og lytte til jenter og ungdommenes egne stemmer på sine feltreiser. Og der han har hatt mulighet til å påvirke, prøvd å sørge for at jenter har tilgang til viktige arenaer.

DIXI Ressurssenter - Krisesenter for voldtekt

DIXI Ressurssenter mot voldtekt er et lavterskeltilbud for folk som er utsatt for voldtekt, eller kjenner noen som er utsatt. Alle som arbeider i DIXI er fagutdannet med bred erfaring i feltet, og noen av de ansatte har også selv opplevd voldtekt. DIXI er her for at utsatte og pårørende skal få noen å snakke med, på en trygg arena kan man skape håp for framtiden. Å komme til samtale på DIXI er helt uforpliktende. De tilbyr samtaler uavhengig av hvor lenge det er siden voldtekten skjedde. For mange kan det ta uker, måneder eller år før behovene melder seg. Tilbudet er gratis og alle som jobber der har taushetsplikt.

Endometrioseforeningen - En støtteorganisasjon

Endometrioseforeningen er en landsdekkende forening som ble stiftet i 1997. Dette støtteorganisasjon for alle med endometriose og adenomyose. Endometriose rammer ca. 1 av 10 kvinner og adenomyose ca. 2 av 10 kvinner. Sykdommene kan også ramme transpersoner og ikke-binære. Minst 500.000 nordmenn har en eller begge sykdommene.

Endometrioseforeningen jobber med folkeopplysning, samtidig som at de jobber opp mot helsesektoren og det politiske bildet i Norge. Styret består av personer som har personlig erfaring med sykdommene – enten som pårørende eller som berørt av en eller begge sykdommene. Endometrioseforeningen driftes av frivillige som gjør alt arbeidet ved siden av jobb, skole og sykdom.

– Både jenter og gutter bør ha rett på like god helsehjelp i Norge, og i hele verden. Slik er det dessverre ikke i dag. Det tar i gjennomsnitt 7 år å få riktig diagnose, og alt for mange jenter lider på grunn av dette. Vi skal fortsette å kjempe for jenters rettighet til rask og riktig behandling.

Equal Agency - Gründersamfunn for kvinner

Equal Agency drives av gründer og designer Donna Kastrati, journalist og influenser Benedicte Haugaard og markedsfører Karoline Hamre. Equal Agency er Norges største gründersamfunn for kvinner med over 350 medlemmer. Equal Agency jobber for at kvinner skal satse på karrieren og drømmene sine. I tillegg til å ha et online community med nettkurs, livesendinger, coaching og andre tjenester, har de fire samlinger i året hvor man får inspirasjon, motivasjon, mulighet til å utvide nettverk og masse faglig påfyll fra våre tverrfaglige samarbeidspartnere.

– Vårt mål er likestilling mellom kvinner og menn når det kommer til karriere og lønn. Kvinner tar seg oftere jobb i det offentlige og blir gjerne lenger borte etter foreldrepermisjon, mens menn går over i det private eller starter for seg selv, og er raskt tilbake i jobb. Allerede her blir det en skjevfordeling over hvem som sitter øverst i bedriftene i Norge, hvem som tjener mest i samfunnet og i hjemmet, og hvem som styrer på alle plan.

Tale Maria Krohn Engvik – Helsesista

Tale Maria Krohn Engvik er utdannet helsesykepleier og startet i 2016 Snapchat-kontoen «Helsesista». Etter bare noen måneder gikk den digitale helsesykepleieren viralt over hele landet. Gjennom Snapchat og sine andre sosiale plattformer kommuniserer hun direkte med barn og ungdom, og hun får vite hva slags tanker og problemer som fyller hverdagen deres. Gjennom snapstories deler hun anonymt disse tankene videre med resten av #sissquaden (som hun kaller seerne sine), og de kan igjen kommentere og komme med innspill på andres spørsmål som hun så anonymiserer og legger ut på sine stories. Krohn Engvik knakk koden for å nå igjennom til ungdom der de er og snakker med deres språk.

– Jeg jobber ikke utelukkende for jenters rettigheter, men for barn og unges rettigheter - uavhengig av kjønn, og over et veldig bredt spekter av tema. I forhold til jenter lærer jeg dem om kropp, seksualitet og psykisk helse. Jeg inspirerer dem til å bli trygge og sterke i seg selv, til å sette grenser og gir dem kunnskap slik at de kan ta bedre valg for livet sitt her og nå.

Forebygging mot partnerdrap

Forebygging mot partnerdrap setter fokus på jenters rettigheter og sikkerhet gjennom Instagram-profilen sin. Her fremmer de saker og snakker og gir råd til følgerne sine.

Hermine Svortevik Oen - Samfunnsdebattant

Hermine Svortevik Oen er en 14 år gammel jente Bergen som er kjent for sitt viktige debattinnlegg i Bergens Tidene som hun skrev tilbake i April 2021. Innlegget som kritiserer nedsettende og trakasserende kommentar jenter opplever, fikk en enorm respons rundt om i hele Norge. I samarbeid med Cappelen Damm skole har Svortevik Oen også laget et undervisningsopplegg om tema, som brukes ved alle landets ungdomsskoler.

– For meg er det ekstremt viktig å gi beskjed når det gjelder trakassering av jenter, både meg selv og jenter generelt. Dersom ingen våger å ta ordet, blir guttaspråket fort den nye normen, en stille aksept. Min erfaring har vist at det nytter, det ble rabalder og handling! Jeg håper at jeg kan inspirere mange flere jenter, til å rope ut; “Nok er nok!” Sammen er vi sterke, en ekte girlpower gjeng!

Hilde Sandvik-Olsen - @fysiohilde

Hilde Sandvik-Olsen er en fysioterapeut bosatt i Kristiansand som det siste året har jobbet i et gruppeteam på en dagpost i psykiatrien. Her møter hun jenter og kvinner som øver på å være seg selv og vise sårbarhet. De øver på å komme i kontakt med kroppen sin, som ofte er «skrudd av». De kan mangle kjennskap til egne grenser, og sette sine behov i siste rekke. Noen har vært gjennom traumer. Av ulike grunner er det mange som skammer seg over egen kropp. Dette kan gi en trang til å distansere seg fra kroppen og fra seg selv.

"Jeg er opptatt av kroppen sin funksjon, hva den formidler av følelser og behov. At vi må kjenne kroppen vår på flere måter enn hvordan den ser ut i speilet. Bli kjent med oss selv, egen sårbarhet, grenser og verdi ved å lytte innover. Ikke ved å måle oss opp mot et ytre ideal, som ikke er bærekraftig. Hvordan kan vi navigere oss frem, ta egne behov på alvor, tror på oss selv, stå opp for oss selv om vi aldri er gode nok? Når selvfølelsen havner på gyngende grunn?", uttaler Hilde Sandvik-Olsen, som i august 2020 opprettet hun Instagram kontoen @fysiohilde, som er en konto hun har som privatperson. Her har hun funnet en kanal hvor hun kan nå ut til et større publikum, uttrykke seg og dele av budskapet hun brenner for.

Iselin Guttormsen - Sexolog, podcastvert og forfatter

Iselin er utdannet sexolog og er podcastvert for en av Norges største podcaster: G-punktet. I podcasten tar hun for seg temaer som kropp og seksualitet, vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep, legning, kjønnsidentitet, sexliv, samliv, kjærlighetsliv, utroskap, barn og seksualitet, pornografiens påvirkningskraft og menneskeverd, for å nevne noe. Guttormsen har i løpet av kort tid markert seg som en kvinne som taler jenters sak og viktigheten av en åpen dialog om kropp, sex og seksualitet.

Jamila Zia

Jamila Zia er en norsk-pakistansk kvinne som de siste 10 årene har jobbet med frivillig arbeid og mye fokus på trivsel, mental helse og inkludering.

Hun har blant annet jobbet med "kompis" aktivitet i regi av Røde Kors, hvor hun har vært aktivitetsleder og driftet aktiviteten for nærmiljøet. Utover dette jobber hun frivillig for Mental Helse Ungdom sin chattetjenesten som ble startet opp under pandemien. På samme tid har hun jobbet som brobygger for LIN under pandemien og arbeidet med informasjonsformidling.

Likestilling og utdanning er blant temaene Zia brenner for:

– Vi har fortsatt en lang vei å gå, det er viktig å utfordre de tradisjonelle rolle mønstrene og kjønnsrollene. Jeg definerer meg som feminist og derfor er det viktig for meg å stille spørsmål over patrikalske rollene. Utdanning er veldig viktig for meg og jeg oppfordrer ofte alle jeg har møtt til investere i det på et aller annet vis, uttaler hun til Plan International.

Jørgine Massa Vasstrand - Funkygine

Jørgine Massa Vasstrand (31) er gymlæreren som ble hele Norges treningsmotivator. Sammen med brødre, mor, mann, barn og to hunder engasjerer Jørgine en bred målgruppe med det ultimate mål om å bidra til å bedre norsk folkehelse. Med like stor ukentlig rekkevidde som deler Jørgine ukomplisert treningsinnhold, oppskrifter og ujålete innblikk i familielivet på Jessheim. Hun har gitt ut flere bestselgende bøker, er programleder for NRK-suksessen «Norges Tøffeste» og har sammen med resten av «Funkyfam» egen serie på TV2.

Hovedbudskapet til Massa Vasstrand er at fysisk aktivitet er viktig for både fysisk og mental helse, men vel så viktig er troen på at jenter kan og skal kunne delta på alle arenaer på lik linje med gutta. At de kan hoppe i stor bakke, spille beachvolley i shorts, få lik rett til skolegang og ha mensen i fred uten å måtte bli hetset, utestengt eller gjemt bort. At vi skal kunne si i fra når vi kjenner at vi er blitt gjort urett.

Kroppsidealet er også noe den populære medieprofilen er engasjert i:

– Via blogginnlegg og bilder ønsker jeg å kommunisere at jenter ikke må innordne/underkaste/tilpasse seg kjønnsrelaterte forventninger eller krav om hvordan vi skal være, se ut eller gjøre. Og så håper jeg inderlig at jeg kan være med å bidra til økt innsikt og solidaritet med kvinner og jenter som ikke er så privilegerte som vi tross alt er her hjemme.

JURK – Juridisk rådgivning for kvinner

JURK er et rettshjelptiltak som gir juridisk veiledning og bistand til kvinner som ikke har råd til advokat. På den måten bidrar de til å ivareta et viktig demokratisk prinsipp: Likhet for loven. Deres mål er at alle kvinner er bevisste sin rettsstilling og til at likestilling praktiseres. JURK drives av jusstudenter i samarbeid med daglig leder og fagrådgiver. De yter tilpasset hjelp til selvhjelp til alle som definerer seg som kvinner og som har et udekket rettshjelpbehov, gjennom rettsinformasjon, rettspåvirkning og bistand i konkrete saker. tilbudet gjelder for kvinner over hele landet og all hjelp er gratis.

De bistår ca. 2000 kvinner med konkrete saker årlig. Saker spenner innenfor en rekke rettsområder av velferdsmessig betydning for kvinner, deriblant arbeidsrett, trygderett, familierett, utlendingsrett og vold. Erfaringene fra arbeidet med konkrete saker brukes i arbeidet med rettspåvirkning og rettsinformasjon, og på denne måten får rettshjelpen en betydning utover den konkrete hjelpen den enkelte kvinne får.

JURK vant Jenteprisen i 2017.

Kine Pedersen Aamodt - Du eier meg ikke

Kine ble utsatt for brutal vold og voldtekter av sin tidligere samboer. Hennes ekssamboer er blitt dømt til 13 års fengsel for grov vold, mishandling og voldtekt mot Kine og en annen kvinne. Historien hennes har gitt sterke inntrykk, og blitt mye delt i media. Hun har gjort en viktig jobb for samfunnet ved å stå i en lang rettsprosess. Nå ønsker hun å snu motgang til medgang, gjennom å bruke sin erfaring til å hjelpe andre gjennom Du eier meg ikke, et lavterskeltilbud for deg som har opplevd vold, seksuelle overgrep og/eller voldtekt i nære relasjoner, samt for pårørende og venner. Du eier meg ikke samarbeider blant annet med en bistandsadvokat som kan bistå deg med rådføring, anmeldelse, besøksforbud, rettssak og erstatningskrav.

Du eier meg ikke ønsker å være aktive på å skape møteplasser/nettverk for vold og overgrepsutsatte kvinner. De er svært aktive på Sosiale Medier for med å spre kunnskap og informasjon om problematikken, og tilbyr utover samtaler fysiske bootcamps og selvforsvarskurs.

Kari Kollbotn

Mannen som i en årrekke forgrep seg på Kari som barn ble frikjent i retten, selv om han tilsto – på grunn av foreldelsesretten. Dette medførte at Kari har gått til kamp for å få fjernet foreldelsesfristen i saker med seksuelle overgrep mot barn. Og hennes kamp har ikke vært forgjeves: foreldelsesfristen er fjernet! Nå venter vi bare på lovforslaget fra regjeringen og at loven trer i kraft. Det betyr at både jenters og gutters rettigheter er styrket i forbindelse med alle typer seksuallovbrudd mot barn. Om det viktige arbeidet hun har gjort sier Kollbotn:

– Gjennom arbeidet med å fjerne foreldelsesfrist i overgrep mot barn - ønsker jeg å bidra til at kvinner og menn når som helst, uavhengig av andres bindinger, forventninger eller meninger, kan stå opp for seg selv. Videre vil jeg gi muligheten til dommere å dømme i saker, og samfunnet en mulighet til å si takk til den som anmelder - jeg vil samtidig frarøve forsvarsadvokater og overgripere muligheten til å gjemme seg bak foreldelse - da får de heller ty til løgn om de skal beskytte sin siste verdighet og leve vondt med det.

Kristjana Vera - Influencer

Kristjana Vera bruker Tiktok-kanalen sin for å fremme kroppspositivisme og likestilling.

Malin Nesvoll

Malin Nesvoll ble kjent som Makeup Malin, men har de siste årene fått et langt bredere nedslagsfelt. Hun har vunnet flere priser under Gullsnutten, deriblant årets video. Nesvolls kanaler er Instagram og YouTube hvor hun deler raust fra livet sitt, normaliserer kropp og psyke gjennom daglige poster.

Martine Halvorsen - Influencer

Martine Halvorsen er en Instagram-influencer og hun har også startet podcasten «Sykt ærlig med Martine». Hun har også forfattet boken «Sykt normal». Hun bruker sine kanaler for å inspirere andre kvinner til å tørre å være seg selv, å stå opp for seg selv og å ha mot. I podcasten tar hun hver måned opp nye samfunnsrelevante tema sammen med sine gjester i studio. Målet er å snakke åpent om de fine og de vanskelige tingene. Hun har de siste årene brukt stemmen sin til å stå opp mot diskriminering av jenter, forskjellsbehandling og spredning av nakenbilder.

Merete Rønning Larssen-Aas - Daglig leder Malvik IL

Merete jobber for at jenter skal ha like muligheter som gutter i fotballen, spesielt i Malvik. Hun jobber for god folkehelse i nærmiljøet -uansett alder, hudfarge og forutsetninger. Fotballhjertet er spesielt engasjert i prosjekt KRAFT (Kompetanse, Respekt, Alle, Fotball, Trygghet) - et prosjekt som fremmer jentefotballen i Malvik.

– I min oppvekst var fotball en gutteidrett. Vi jentene fikk de dårligste trenings- og kamptidene og de sarva fotballene. Vi spilte på grusbanen mens gutta fikk spille på gress. Gutta fikk prøve nye kleskolleksjoner, vi spilte i gutteshortser. Jentene var 2. prioritet. I min rolle i dag og som kvinnelig leder for et av Trøndelags største idrettslag er målet nulltoleranse for diskriminering og forskjellsbehandling, sier Rønning Larssen-Aas om hvordan hennes engasjement spiller inn i jenters rettigheter.

Moving Mamas, Kirstine Holst

Moving Mamas har siden oppstart i 2015 samarbeidet med ulike bydeler, og på kommunalt nivå i Oslo, Nordre Follo og Jevnaker kommune. Fokuset da som nå har vært å motivere og inspirere innvandrerkvinner til å delta i samfunnet på ulike måter. De tror på at alle ønsker å bidra, være en ressurs og delta, men at folk trenger ulike verktøy for å gjøre det, støtte og nettverk. Deltakelse i MM Academy passer for de som trenger en myk inngang til norsk arbeidsliv og egen inntekt. De jobber med kvinner som ønsker seg inn i mange type bransjer.

Nikita Abbas - Samfunnsdebattant

Nikita Abbas er 19 år, funksjonshemmet, skeiv og kommer fra en veldig streng kultur på landsbygda i Pakistan. Hun har lenge jobbet for at jenter med funksjonshemning skal få like rettigheter og bli husket. Hun har vært aktiv juniorrådgiver i URO (ungdommenes rettighetsorgan, ungdomsgruppen til Plan International Norge) og engasjert seg i ulike prosjekter for å fremme mangfold i arbeidslivet. Hun er blant annet ambassadør for Equality Check og MAK (Mangfold, Ambisjon og Kompetanse).

Abbas var redd for at koronapandemien som nå rammer Norge og verden ville påvirke psyken til mange jenter og øke forekomsten av vold og overgrep. Derfor valgte hun å spre et kodeord som jenter over hele Norge kan sende til henne om de trenger noen å snakke med eller trenger hjelp med å tilkalle politiet. Hun er også bekymret for at jenter mister utdanning og har tilbudt seg å gi leksehjelp til dem som ønsker. På et tidspunkt hjalp hun 30 stykker om dagen og snakket med enda flere jenter som forteller henne at de sliter.

Hvorfor er det du jobber med aktuelt i kampen for jenters rettigheter?
– Kampen for jenters rettigheter handler om å gi jenter det samme utgangspunktet og de samme rettighetene som menn. At jenter ikke utsettes for overgrep, at jenter får hjelp til utdanning, at jenter får snakket ut før de får en psykisk lidelse eller fortrenger alt - det gir jenter samme utgangspunkt som gutter.

Nora Mørk - Håndballspiller

Nora Mørk tok en kamp mot digital seksuell vold etter at telefonen hennes ble hacket i 2017 og 30 av hennes private bilder ble spredd. Hun har satt spredning av private bilder på dagsorden og bidratt til at flere tør å stå frem i kampen mote det alvorlige samfunnsproblemet.

Norske Kvinners Sanitetsforening

Norske Kvinners Sanitetsforening er Norges største kvinneorganisasjon og markerer 125 års jubileum i år. De har en lang historie med å jobbe for kvinners rett til likeverdige helsetjenester, kvinners reproduktive og seksuelle helse og rettigheter, at minoritetskvinner skal delta aktivt i samfunnet, forebygge vold mot kvinner, og sikre hjelp og gi bistand til kvinner som utsettes for vold. Dette gjør de gjennom vårt frivillige arbeid som f.eks. mentorordning for voldsutsatte kvinner, Flerkulturell doula, helsedager for minoritetskvinner og jentegrupper som Sisterhood.

Samtidig jobber de på tvers av organisasjoner i f.eks. samtykkealliansen og Rød knapp alliansen. De jobber også for at barn inkluderes og får delta på like vilkår i meningsfylte aktiviteter og at jenters selvbilde styrkes slik at de kan ta egne trygge valg. Dette gjør de blant annet gjennom kampanjen og foredragsrekken Ja betyr Ja, hvor de besøker skoler og snakker om samtykke og grensesetting. Samtidig jobber de politisk med å få gjennomslag for en samtykkelov.

Norske Kvinners Sanitetsforening skal tette kunnskapshull og være en initiativtaker og økonomisk bidragsyter til kunnskapsutvikling og forskning på kvinnehelse, barn og unge. Årlig forvalter de mellom 20-25 millioner kroner til å forske på underprioriterte og tabubelagte sykdommer som rammer kvinner. Blant våre prioriteringer er vulvalidelser og endometriose som rammer mange unge kvinner. Vi lanserer også en podkast denne høsten som heter Rosa resept. Gjennom denne podkasten skal vi formidle resultater fra forskningen vår og gjøre den mer tilgjengelig for flere.

Otterøya 8. mars-komité

8.mars-komiteen ble startet av en gruppe kvinner i 2018. Bakgrunnen for dette var et ønske om å revitalisere 8.mars feiringa og gjøre markeringen mer inkluderende og lokalt forankret. Målet var særlig å nå ut på tvers av generasjoner og særlig til unge.

De har hatt arrangementer hvor de inviterer til kaffe, kake, feministbingo og innlegg fra damer som gjør bra ting i lokalmiljøet, alt fra ordføreren og ungdomspolitikeren til butikksjefen til psykologen. Disse arrangementene har vært svært bra besøkt av både eldre, barnefamilier og ungdom. Målet med arrangementene har vært å gjøre 8. mars til noe flere kan få eierskap til gjennom å ta det kjente og etablerte og gi det nytt innhold.

Hvorfor er det dere jobber med aktuelt i kampen for jenters rettigheter?

– Fordi jenter lærer rettighetene sine hjemme, på skolen og i lokalmiljøet. Ved å synliggjøre kvinner i lokalmiljøet som har gjort noe bra kan dette inspirere jenter til å stå opp for seg selv. Mangfold og likestilling er viktig, men kommer ikke av seg selv. Vi jobber aktivt for å påvirke hva som er synlig i lokalmiljøet og hvilke historier som blir fortalt. Vi tror at denne typen hverdagsfeminisme kan bidra til viktig bevissthet og kunnskap hos unge, som selv om den er lokalt forankret også er en del av universell feminisme og likestillingskamp.

Psykiskvold.no

Psykiskvold.no er drevet av en kvinne på 40 år som etter nesten 10 år i et ekteskap bestående av grov psykisk vold har kommet seg styrket ut og ønsker å hjelpe andre på sin vei. Hun brenner for å spre kunnskap og råd om dette temaet som en forebyggede strategi for å unngå slike relasjoner, og for å spre kunnskap og håp til de utsatte, og å hjelpe de å forstå hva de har vært igjennom.

Det er også et mål for ildsjelen bak at psykisk vold blir satt på agendaen, slik at de utsatte får en større forståelse og hjelp i møte med det offentlige.

Rawdah Mohamed - modell, aktivist og moteredaktør

Rawdah Mohamed bruker sin status som internasjonal moteprofil til å sette fokus på temaer som psykisk helse og manglende diversitet i motebransjen. Hennes engasjement inspirerer mange verden over, og hun har gjennom sin uredde og engasjerte fremtoning bevist hvor langt man kan komme ved å være seg selv og ikke gå på kompromiss med egne verdier og idealer.

Roya Sori - Influencer

Roya Sori er en Instagram-influencer med Iransk bakgrunn. Hele livet har hun følt at hun må leve som menn vil. At hun må le lavt, helst holde munnen lukket, stå på kjøkkenet, gifte seg. Hun har levd i frykt fordi hun har valgt å si ifra. Nå tar hun et oppgjør med dette. Hun ønsker å gjøre det hun vil, når hun vil, uten å måtte frykte å få voldsalarm, leve på kode6 eller bli utsatt for æresdrap.

– Min stemme viser sannheten bak alle de glamorøse bildene av kvinner på Instagram. Fordi nesten hver bidige kvinne bak hver sexy, pene og tøffe bilde på sosiale medier lider. Om det er fordi de blir mentalt og/eller fysisk misbrukt av en mann (far, onkler, brødre, ektefelle). Om det er fordi de er deprimert. Om det er fordi de blir mobbet. Om det er fordi de ikke ser sin verdi. Min stemme er aktuell i kampen for jenters rettigheter fordi jeg kjemper for jenters rettigheter hver bidige dag ved å sette lys på de rettighetene kvinner ikke har.

Safia Abdi Haase - Samfunnsdebattant

Safia Abdi Haase var kun ni år gammel da hun ble kjønnslemlestet i hjemlandet Somalia, uten bedøvelse. Safia kom til Norge i 1992 på flukt fra et voldelig tvangsekteskap, med tre barn og ingen utdannelse. I dag er hun norsk utdannet sykepleier og en aktiv stemme i kampen mot kjønnslemlestelse. I 2014 ble hun tildelt utmerkelsen St. Olavs orden Ridder av 1. klasse for hennes arbeid for integrering, kulturforståelse og likeverd.

Sigrid Bonde Tusvik - Komiker og samfunnsdebattant

Sigrid Bonde Tusvik er komiker og samfunnsdebattant som bruker sin påvirkningskraft og nettverk til å stå opp for kvinner og kvinners rettigheter til å bestemme over sin egen kropp.

Hun driver podcasten Tusvik & Tønne - en av landets mest populære podcaster, sammen med Lisa Tønne. I podcasten tar hun et oppgjør med kvinners likestillingsproblemer. Det gjør hun også fast i Dagsavisen. I tillegg holder hun appeller, skriver kronikker og deltar i demonstrasjoner om alt fra #meetoo til abort og kjønnsdiskriminering i humor-Norge.

Sportypluss - Klesmerke

Sportypluss selger pluss size aktivitetsklær fra størrelsene 42 og oppover. Søstrene Hanne og Torunn startet Sportypluss sammen. De jobber for mangfold og inkludering hver eneste dag. Det er mangel på treningsklær for damer i større størrelser og de prøver å påvirke andre merker lage større størrelser. Deres motto er "Vær ute i været og vær som du er."

Stephany La Rosa - Samfunnsdebattant

Stephany La Rosa bruker stemmen sin til å fremme kunnskap om barneekteskap, vold mot kvinner, utdanning og likestilling til både unge og voksne. Hun har vært med i Debatten på NRK og snakket om kroppspress blant unge.

– Jeg vil sette det å engasjere seg, hjelpe og gjøre en forandring på dagsorden. Det er aktuelt fordi jeg har vært en talsperson for alle de jentene som ikke har muligheten til å bruke stemmen sin og som blir objektivisert før de blir tatt seriøse, sier La Rosa.

Stine Reksten - En forkjemper for andre ofre

Stine Reksten ble i ung alder utsatt for omsorgssvikt og en rekke overgrep av en voksen mann. I tenårene bestemte hun seg for å samle bevis mot mannen, og det ble startet en omfattende politietterforskning. Hun har siden vært åpen om temaet og er med på å belyse og forebygge et viktig samfunnsproblem.

– Overgrep er ett enormt samfunnsproblem, også i lille trygge Norge. Gjennom å stå frem med historien min og dele av det mest sårbare jeg har, håper jeg å kunne minske tabuet som fortsatt finnes rundt overgrep, og redusere skammen de utsatte bærer på, sier Reksten.

Stine Sofies Stiftelse - Stiftelse for voldsutsatte barn

Stine Sofies Stiftelse ble etablert i 2000, etter at Stine Sofie (8) og Lena (10) ble brutalt voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand. I dag jobber det over 50 mennesker i stiftelsen, og i 2016 åpnet Stine Sofie Senteret verdens første kurs - og mestringssenter for voldsutsatte barn. I arbeidet for en barndom uten vold og overgrep er deres jobb å være modig, kompromissløs og alltid på barnas side.

Hvorfor er det dere jobber med aktuelt i kampen for jenters rettigheter?
– Stine Sofies Stiftelse jobber for en barndom uten vold og overgrep – for både gutter og jenter. Likevel vet vi at jenter i mye større grad enn gutter utsettes for seksuelle overgrep. Derfor er det veldig viktig at jenter vet hva som er lov og ikke lov at voksne gjør med barn. I snitt går det over 17 år fra et barn utsettes for seksuelle overgrep, til de forteller om det til noen. Det kan ødelegge barndommen og oppveksten – og det kan påvirke resten av livet. Siden stiftelsen ble etablert har vi snakket med barn om vold og overgrep, om kropp og seksualitet, og om gode og vonde hemmeligheter. Jo tidligere, jo bedre. Derfor er barnehagen vår viktigste arena. Hvert år snakker vi med tusenvis av barn, men vi vil gjerne nå ut til flere.

Stine Sofies Stiftelse vant Jenteprisen 2020. Les mer om fjorårets kåring her!

Susann Nikkerud - Jobber for likestilling

Susann Nikkerud går for tiden på 2. året på jusstudiet ved Universitetet i Oslo. Hun vil bruke graden i Juss til å styrke jenter og kvinners rettssikkerhet i Norge. I tillegg er hun opptatt av at likestillingspolitikken- og lovgivningen er antirasistisk og interseksjonell. Susann har også fått plass på det prestisjefylte utdanningsprogrammet Young Ambassadors.

– Selv om vi har formell likestilling i Norge, er ikke det ensbetydende med at alle kvinner og jenter opplever eller lever med reell likestilling. I tillegg ser vi at etnisitet, religiøsitet, funksjonsevne og seksuell legning - ved siden av kjønn - påvirker ens tilgang til samfunnets ressurser, privilegier og muligheter. Det er derfor viktig å jobbe for at alle jenter og kvinner i Norge opplever reell likestilling. Denne kampen må være antirasistisk og inkluderende, uttaler Nikkerud.

Ulrikke Falch - Skuespiller

Ulrikke er en skuespiller, forfatter, samfunnsdebattant og programleder i NRK serien F-ordet. Ulrikke Falch er kanskje mest kjent for rollen som Vilde i NRK-serien « SKAM», men har i tillegg fått mye oppmerksomhet rundt sitt engasjement for likestilling. Hun har vært åpen om egen spiseforstyrrelse, og har et sterkt ønske om å bryte med idealer for hvordan jenter skal oppføre seg og fjerne stigmaet rundt ordet feminist.

– Min hjertesak er å utfordre kjønnsnormer og hvordan jeg mener de begrenser alle menneskers uttrykk for seg selv. At vi fortsatt har ekstremt tradisjonelle ideer om hva en mann og kvinne er, tror jeg er med på å bidra til dårligere psykisk helse blant unge, og ved å bevisstgjøre ungdom om kjønnsnormer, ønsker jeg å bidra til større frihet for å være seg selv, sier Falch.

Veronica Simone Fjeld – Yummymummy

Komiker og influencer Veronica Simone Fjeld er tobarnsmor jobber som reporter i lokal TV (TV Vest) og har gjort det i 14 år. I dokuserien med tittel #yummymummy har hun bygget opp et samfunn i sosiale medier med Yummymummy som sitt alterego. På Instagram bruker hun mye tid på å informere om hvilke regler og etiske retningslinjer skjønnhetsbransjen må følge for å unngå mer press inn mot (i hovedsak) jenter. I fjor satte hun opp et one-woman show kalt NATURLIGvis, som ble utsolgt før premieren. I showet tar hun et oppgjør med utseendepress og vier tid til to alvorlige tema: sovevoldtekt og alkoholisme. Hun ble selv utsatt for voldtekt på en fest som 14 åring av to gutter på 18 og 19 år. I showet leser hun høyt fra dagboken.

Hvorfor er det du jobber med aktuelt i kampen for jenters rettigheter?
–Jenter har rett på å føle tilhørighet og at de er sett, særlig i sosiale medier og i media.Derfor er arbeidet jeg gjør med å løfte mangfold viktig .«Jenters rettigheter» er enparaply som rommer mye, og mange bidrar positivt inn i arbeidet-men jo flere somsnakker opp denne saken,jomer synlig blir tematikken. Jeg mener jeg er en av mangesmå som er med på å bidra positivt i det store bildet.

Vilde Bratland Hansen - Forfatter og journalist

Vilde Bratland Hansen er forfatter av bøkene «13-21» og «Pappas hemmelighet». Hvor den første handler om spiseforstyrrelse i toppidretten og den andre handler om hvordan det er å være datter av en overgrepsutsatt pappa. I boken skriver hun om hvordan traumer kan gå i arv. I dag skriver hun en sakprosabok om norske kvinners erfaringer med abort sammen med June Holm. I tillegg jobber hun som journalist i Aftenposten.

– Spiseforstyrrelser er en alvorlig sykdom som er vanskelig å reversere hvis en ikke får hjelp tidlig. Derfor brenner jeg forat de som er i en tidlig fase av sin sykdomsutvikling, skal få hjelp, og at de som tilsynelatende ser friske ut, også skal få snakke med noen om det de sliter med. Sist men ikke minst må det gjøres noe med kroppsidealene jenter utsettes for fra tidlig alder, uttaler Bratland Hansen.

Vi tror deg stiftelsen og June Holm

Vi tror deg stiftelsen står sammen mot voldtekt, seksuelle overgrep og seksuelle trakasseringer. Stiftelsen forebygger, avdekker, styrker rettssikkerheten og ivaretar utsatte og pårørende. Stiftelsen jobber kontinuerlig med å fjerne stigmaet rundt å føle skam og skyld, samt få mer åpenhet og forståelse rundt problematikken. Dette gjennom holdningskampanjer, medieaktiviteter og andre prosjekter. Vi tror deg stiftelsen ønsker at alle skal føle seg sett og hørt. Stiftelsen har et mål om være med å stå fremst i kampen mot voldtekt og seksuelle overgrep.

Vi tror deg-stiftelsen baseres på frivillighet, og drives av June Holm, Kari Kollbotn og Stine K. Reksten. Alle med egenerfaring som de ønsker å mobilisere for å støtte andre som har lignende erfaringer som dem selv. Dette gjennom personlig og felles engasjement. Det er viktig for andre å vite at de ikke er alene, og at de også kan føle at man er sterkere sammen.