Serieskaper Tina Rygh: «Nede» begynte med en nysgjerrighet på hvorfor jeg ble rar og litt stresset rundt mennesker i dyp sorg

Den nye dramakomedien "Nede" har fått strålende mottagelser - vi tok en prat med manusforfatter Tina Rygh om seriens bakgrunn, skriverutiner og hva god humor er.

Hei Tina! Gratulerer med serien Nede - vi elsker den! Hvordan fikk du ideen?
– Herlig å høre! «Nede» begynte med en nysgjerrighet på hvorfor jeg ble rar og litt stresset rundt mennesker i dyp sorg, for at jeg skulle si noe feil eller gjøre noe galt. Jeg tenkte «Hva hvis en hel familie hadde det sånn og datteren i krise ble kastet på dem. Som også hadde det sånn.» Smålighet og sider jeg selv skammer meg over, er inspirerende. Så fint at de kommer til nytte.

Hva inspirerte deg i skriveprosessen? Hvor lang tid brukte du på å skrive manus? Hva slags rutine har du når du skriver?
– Jeg har ingen spesielle rutiner, foruten at jeg alltid jobber ganske intuisjonsdrevet først, jeg begynner liksom med det alt «morsomme»; skriver ut morsomme replikker, nøkkelscener, kaster masse, også strukturerer jeg etterpå.

Tina Rygh er manusforfatteren bak serien "Nede". Hun har tidligere har jobbet som manusforfatter på serier som «Sigurd Fåkke pult», «Basic Bitch» og «Kjære landsmenn».

Fortell om hvordan du gjør research og skriver frem hver karakter? Hvilken karakter er du mest fornøyd med selv?
– En karakter oppstår på mange måter, det kan være basert på noen jeg har møtt, andre ganger kommer replikkene deres først, men så kan jeg også tenke «hva slags person er mest feil at entrer denne historien nå».

Jeg har kost meg veldig med Fanny. Jeg visste at hovedpersonen skulle være kvinne som ikke tar moralske riktige valg, og i den forstand være «vanskelig å like» sett i et typisk skriverom. Kvinnelige karakterer har ikke veldig mye å gå på der, før de liksom blir antihelter eller kontroversielle eller «unlikeable». Fiksjon speiler jo virkeligheten. Så lenge man forstå henne, liker man henne, og det føler jeg man gjør.

Vi opplever serien som tragikomisk og synes den tar vår samtid på kornet. Hva er god humor for deg?
– God humor overrasker meg og avvæpner meg, kanskje gjør at jeg møter meg selv litt i døra?

Hvordan var det å samarbeide med Siri Seljeseth som hadde regi?
– Siri har en unik evne til å forstå seg på hvorfor mennesker er som de er. Hvorfor karakter gjør som den gjør, hvorfor de har blitt som de har blitt, og er så god til å betrygge skuespillerne (og alle rundt seg). Siri er heller ikke redd for følelser, og drysset litt mer feelings over scener der jeg bare ville holde holde publikum på avstand i, noe som var veldig klokt for serien.

Siri var jo også en jeg ble både inspirert av og misunnelig på for hva hun fikk til, jeg mener, alle vet jo hvor god Unge Lovende var og fortsatt er. Hun banet jo vei for hva dramaserie i Norge har blitt, og hadde også innflytelse på meg og mine ambisjoner da jeg var yngre, så det sier seg jo selv at det har vært begeistrende å få samarbeide med erfaren og dyktig person som henne.

«En karakter oppstår på mange måter, det kan være basert på noen jeg har møtt, andre ganger kommer replikkene deres først, men så kan jeg også tenke «hva slags person er mest feil at entrer denne historien nå». — Manusforfatter Tina Rygh

Mari Hauge Einbu, Maria Austgulen og Isabel Bråthen spiller i Viaplay-serien som har fått strålende mottagelser.

© Luke Schilling

Hvilke TV-serier der ute synes du selv er bra og ser opp til?
– Serier som knuser hjertet ditt litt uten at du helt ser det komme? Slik som udødelige «Six Feet Under»! Og siste film som jeg ble litt sånn blown away av var helt klart «Promising Young Woman».

Hvem i serien identifiserer du deg mest med? Hvorfor?
– Hehe, litt med alle, de prøver jo bare å håndtere utfordringene livet kaster på dem med de verktøyene de har liksom.

Maria Austgulen som Fanny.

© Luke Schilling

Hvordan valgte dere skuespillere ? Hvordan synes du Maria tolket rollen sin?
– Vi hadde en omfattende auditionrunde med utrolig mange dyktige skuespillere. Jeg synes det var mye vi forlangte av Fannys karakter - ikke bare hennes indre liv, men det fysiske aspektet ved at hun også skulle bruke rullestol. Siri hadde sett de tre kvinnene (Maria, Mari og Janne) på Trøndelag teater, og ville at Maria skulle prøve for Fanny. Der var hun, rett og slett. Maria tok inn hele Fanny, og har med seg alle lagene til Fanny hele tiden. Når man får vite hva som egentlig har skjedd til slutt, og (for den spesielt interesserte) går tilbake og ser serien igjen, skjønner man at Maria har med seg bagasjen overalt, i hver scene og i møte med hvert eneste menneske.

Nede har fått gode kritikker. Hva er det neste du skal gjøre? Hva er din største drøm som manusforfatter?
Når tiden er moden, er det å lage en film en drøm. Kanskje til og med et mål, om det er lov å si.