
– Å være skuespiller for meg er en kombinasjon av å ha et stort mot, en sterk vilje og det å være veldig, veldig redd
Etter 20 år på Nationaltheatret og utallige suksessrike serier og filmer, er Marian Saastad Ottesen (49) en av Norges mest profilerte skuespillere. Denne høsten påtar hun seg den sjelsettende rollen som Lady Macbeth i et av Shakespeares mørkeste stykker, som settes opp for første gang på 40 år på Nationaltheatrets hovedscene.
AvSmå korridorer, smale vindeltrapper og et teppe nedslitt av mange spente føtters tripping bukter seg bak scenen på Nationaltheatret.
Marian Saastad Ottesens lyse lokker leder vei gjennom labyrinten, forbi et klesstativ med store kanintenner og en bjørnedrakt som forteller at Hakkebakkeskogen står på programmet nå, og ut på den mørke scenehalvmånen. Her har hun grått og ledd, ropt og sunget, hatt premierer og bukket foran publikum i over 20 år. Nå i høst er hun klar for rollen som Lady Macbeth i William Shakespeares verdenskjente stykke.
– Jeg elsker arbeidsplassen min og er så stolt av å være en del av dette ensemblet. Her har jeg hatt med barna mine, som enten har sittet å sett på, vært i garderoben eller skuespillerfoajeen mens jeg har spilt forestillinger. Jeg har mine beste venner her, sier hun med dempet stemme.
Foran oss bretter salen seg ut og opp i stillhet. En og annen scenearbeider lusker rundt med konsentrert mine.
– Hele livet hadde jeg en hemmelig drøm om å bli skuespiller, fortsetter Ottesen, mens vi beveger oss videre.
– Jeg var ganske sjenert som liten, egentlig, hadde få venner og var litt ensom, men på besøk hos tante og onkel i Trondheim fikk jeg være med på teater.
En ny og magisk verden åpenbarte seg for henne der.
– Kusinen min og jeg satt musestille i salen kveld etter kveld. Det var den beste følelsen; å sitte der og få se alt som skjedde på scenen. Det var likevel ikke de beste gromulighetene for små skuespiller spirer i Florø og senere Skien, der Ottesen vokste opp. Derfor var det først på Romerike folkehøyskole i en alder av 18 at hun fikk begynne å leve ut drømmen.
– Der møtte jeg plutselig andre som ville nøyaktig det samme som jeg.
Da det var tid for teaterhøyskoleaudition, gikk det fellesbuss fra skolen. To av dem som satt på den bussen kom inn det året, Nicolai Cleve Broch og Ottesen. Hun beskriver det som en helt uvirkelig følelse.
– Du vet det maleriet av Theodor Kittelsen kalt Soria Moria Slott, der en gutt med sekk ser mot et sterkt lys i horisonten? Sånt forhold hadde jeg til Teaterhøyskolen.
– Nå forandrer livet seg, tenkte jeg. – Dette er begynnelsen på alt.
Heiagjeng i bransjen
Rundt oss lener fløyelen seg tungt over gullpregede møbler. Fortidens skuespillere er foreviget med alvorlige miner i store malerier på veggene. En flatskjerm med liveoverføring fra hoved scenen sørger for at det støvete miljøet bykser inn i 2025. Her venter skuespillerne, går igjennom sine linjer en siste gang og tar en slurk kaffe før de skal i ilden.
Møtet med Teaterhøyskolen beskriver Ottesen som fantastisk – og komplekst.
– Jeg gikk inn i det med alt jeg hadde, men etter førsteåret ble jeg dårlig psykisk. Det var så mye jeg ville, men jeg hadde ikke noe å møte press, prestasjon og nerver med.
En indre sortering ble satt i gang mens kroppen skulle lære seg en bedre måte å stå i det på, noe hun fikk hjelp til av psykolog. Årene som fulgte var av det mer positive slaget, og mange av de hun gikk i samme klasse med er hun bestevenner med i dag.
– Spesielt vi jentene i klassen har et veldig nært og tett bånd. Det fellesskapet har vært veldig viktig, rett og slett noen å kunne lene seg på. Og være ærlige med. Vi er jo ofte oppe for de samme rollene, så det er fint å kunne dele glede og skuffelse sammen. Man får en høy arbeidsmoral av å gå der, mener hun. De fikk banket inn at det å være skuespiller er seriøst og noe man skal behandle deretter.
Lady Macbeth
Denne høsten står hun parat til å gå inn i det som blir blant hennes mest sjelsettende roller så langt i karrieren. Something wicked this way comes, sies det i Macbeth – og det stemmer utvilsomt for denne store oppsetningen på Nationaltheatrets hovedscene i høst.
Ottesen skal spille Lady Macbeth i Shakespeares stykke, en kvinne som begynner som ekstremt handlekraftig, men som i større og større grad mister kontakten med virkeligheten.
– Sommeren har bestått av tekstpugging. Det er en stor og kompleks tekst å gå inn i, en komplisert rolle å ta tak i. De skrekkfilm-lignende teaser-klippene som allerede er delt, forteller at det er et mørkt og blodig univers man skal inn i.
Det klassiske stykket har fått ny drakt og tolkning via den tyske dramaturgen, regissøren og forfatteren Marius von Maynburg, som Ottesen også tidligere har jobbet sammen med.
– Det er så mye i dette stykket som er brutalt, mørkt og urovekkende. Det er virkelig helt dystopisk landskap, men det er klart at å få lov til å jobbe med en sånn tekst er helt fantastisk. Det bare åpner seg opp mer og mer. Og ikke minst gleder jeg meg til å jobbe med Marius igjen.
I stykket besøkes generalen Macbeth av tre hekser og får en spådom om at han en dag vil bli konge. Dette fører til at både han og Lady Macbeth går over lik for at dette skal bli virkelig, men det ender selvsagt med gråt og tenners gnissel.
– Disse to driver handlingen fremover, men naturen ligger også under og varsler tragedien. Det er litt med skrekkblandet fryd jeg tilnærmer meg dette, for det er så intenst og voldsomt. Men det er jo det jeg elsker også, da, for det er jo virkelig noe å strekke seg etter her.
Den urolige situasjonen globalt gjør at det er lett å trekke paralleller til nåtiden.
– Vi lever jo i en skremmende tid med maktmisbruk og maktspill, vold som avler mer vold og folk som føler seg utvalgt. Det er jo urovekkende nært og relevant. Det sier så mye om oss; når skal vi lære?
Etter som Ottesen blir eldre opplever hun at hun får stadig mer interessante, mangefasetterte roller.
– Er det én ting jeg er opptatt av som skuspiller, så er det ambivalens. Å hele tiden være ute etter det urolige, hva er det som ligger under her ... Å være på utrygg is.
– For det er noe jeg kjenner meg selv igjen i som menneske.








