
Tekst Mari Grydeland
Fotograf Janne Rugland
Styling Sonia Uppal
Hår og makeup Jens Wiker/Sensai &
Linn Linnea/Stylemanagement
Det er ikke så lenge siden Hanneli Mustaparta og Hege Aurelie Badendyck satt i Paris og skålte i bellinis, men nå for tiden sitter de på Samson og drikker te og kaffe. De to venninnene og moteyndlingene Hanneli og Hege har hatt permisjon etter at de begge fikk barn med bare en måneds mellomrom.
Hanneli: Jeg følte at det var et lykketreff at Hege og jeg var gravide samtidig. Jeg var så voksen da jeg ble gravid, og det var ingen andre på min alder som var det. Men så var Hege gravid også.
Hege: Vi har den roen, begge to, og var veldig klare for det. Vi tar den pausen og omfavner den. Vi har vært ganske like der. Vi har helt klart kommet mye nærmere hverandre, og har fått et enda sterkere vennskap etter at vi fikk barn. Spesielt siden vi er så tett på hverandre i karrieren, og har gutter, begge to, det er ekstra gøy.
Hanneli: Det er så deilig å trille sammen med en man kjenner. Da føler man seg som en person igjen. Hege skjønner mine referanser, og jeg skjønner hennes. Vi er engasjert i andre ting også, ikke bare i de mamma-tingene. Det gjør de samtalene enda mer verdifulle og meningsfulle.
Men vennskapet begynte lenge før. Hege lurer på om de to møttes første gang da hun stylet Hanneli på en fotoshoot for Costume, men Hanneli husker et møte som går enda lenger tilbake i tid. Det var da hun var pur ung modell, og skulle innom Kaare Lund Agenturer for å låne klær til en stylingjobb. Der hadde Hege en av sine første jobber innen mote.
Hanneli: Hege var alltid hyggelig mot oss modellene. Hun var så utrolig blid og søt, og respekterte og hjalp oss når andre ikke gadd. Og så jobbet hun seg selvsagt veldig raskt oppover. Hun er en skikkelig kraft av en kvinne. Jeg hadde veldig lyst til å bli venner med henne lenge før vi faktisk ble det – men jeg bodde så mange år i utlandet.
Når hun gjorde jobber i Norge, booket hun alltid Hege til å gjøre stylingen. Og siden begge samarbeidet mye med Acne Studios, så de hverandre stadig på oppdrag for det svenske motehuset.
Hanneli: Vi møttes mye for Acne Studios i Paris, og da gikk skravla! Vi har alltid hatt veldig mye å snakke om.
Hege: Hanneli er en veldig raus og sjenerøs person, og hun er veldig god på å inkludere og introdusere andre – også i utlandet, der hun er en stor stjerne. En gang hun skulle ta en drink med designerne i Proenza Schouler, tror jeg det var, så sa hun bare til dem «dere må bare møte Hege, hun er den flinkeste stylisten i Norge». Jeg blir så inspirert av hvor mye viljestyrke Hanneli har, at hun er så uredd og unorsk. Har hun en stor idé, så får hun det til.
"Det som er unikt med vennskapet vårt, er at vi unner hverandre gode ting, og ingen av oss føler at vi må tone oss ned."

HEGE: Kjole Hermès, pris på forespørsel. Høyhalset genser, Heges egen. Øredobber Jane Kønig, 1 375 kr. HANNELI: Topp Hermès, pris på forespørsel. Skjørt Hermès, pris på forespørsel. Øreringer Tom Wood, 4 199 kr
Hanneli forteller at det kan være vanskelig å vite forskjellen på når man bare har det hyggelig med noen på jobb, og når man går over til å bli ekte venner i den internasjonale motebransjen.
Hanneli: Men med Hege har ting alltid vært veldig naturlig og komfortabelt. Hun er så varm og god, og veldig positiv! Det som er unikt med vennskapet vårt, er at vi unner hverandre gode ting, og ingen av oss føler at vi må tone oss ned. Hege har alltid vært veldig støttende, og synes det er gøy når det går bra med meg, og jeg føler det samme med henne. Vi er flinke til løfte hverandre opp og la hverandre blomstre. Det synes jeg flere norske jenter burde bli mye flinkere til!
Hege: Jeg synes vennene man får som voksen betyr veldig mye. Man skal ikke tenke at et vennskap er mindre «dypt» fordi man ikke er barndomsvenninner. Når man både jobber sammen og er venninner, så tør man pushe hverandre videre. Man kan også snakke business og være kvinner som er opptatt av karrieren. Være helt ærlige med hverandre, og kunne si hva som er vanskelig og hva som er bra. Derfor blir nyere vennskap ofte mer fruktbare enn de man har hatt fra barndommen. Selv om det er hyggelig med dem som har kjent deg siden du hadde rottehale også.
Hege forklarer at det er ofte derfor man jobber med de samme folkene også, ikke fordi man er redd for nye mennesker.
Hege: Hanneli og jeg vet at vi begge leverer og gjør vårt ytterste på hver eneste jobb. Hun vet hvordan jeg blir når jeg er stressa. Vi er begge litt ekstreme, men vi stoler helt på hverandre. Vi bare pusher på helt til alle blir helt fornøyd. Og vi er direkte, vi kan si alt rett ut og er lojale mot hverandre i tykt og tynt.
Hanneli: Vi forstår hverandre veldig, veldig godt. Hege har et internasjonalt tankesett, som jeg digger. Jeg blir alltid veldig inspirert av Hege. Hun er sykt flink til å kle seg, og har latterlig god smak. Jeg slapper alltid av med henne, fordi hun forstår meg så godt.
Hege: Vi har lik smak på mye, noe som gjør at vi har «bondet» på estetiske ting. Det er veldig gøy, for det er det ikke alle som kicker på. Hanneli er alltid inspirerende, selv om hun bare har på seg en jeans og en T-skjorte. Men da er det en fantastisk jeans, og en kul styling, da.
De tror og håper de fortsatt er venninner når de blir gamle og grå, men sannsynligvis fortsatt stilsikre og rå.
Hanneli: Da drar vi kanskje på venninneturer til Paris, og har begynt å røyke fordi vi har blitt så gamle at vi ikke bryr oss lenger … Så sitter vi på en fortausrestaurant i Paris og mimrer om da vi var unge. Eller kanskje vi går på Baker Hansen med alle de hundre barnebarna, og snakker om da vi satt der og lurte på hvordan livet skulle bli når vi ble foreldre.
Hege: Vi kommer til å henge sammen fortsatt! Jeg tror vi kommer til å møtes over et glass hvitvin på Theatercaféen, som vi alltid har gjort. Vi har ikke gjort det på en stund nå, da – nå tar Hanneli seg en kopp te, og jeg drikker kaffe som vanlig. Så går vi ned i kjelleren til det speilet med den tykke rammen, der vi tok bilde sammen da vi var gravide begge to. Og så tenker vi: «Jøye meg, som tiden har flydd, men så fint vi har det.» Det håper jeg.
Hanneli: Åh, så koselig! Nå ble jeg nesten rørt.