Møt Norges nye stilikon Rawdah

Med verden som mål

– For meg er det annerledes. Jeg kan ikke hente direkte inspirasjon fra en moteserie eller en kleskampanje. Det er frustrerende, men jeg liker det også. Rawdah ser ut gjennom vinduet på en kafé på Tøyen, mens hun nipper til vannet hun beskjedent har bestilt. Vi møter henne noen dager før shooten for Costume, og praten går løst, blant annet om hvor vanskelig det er å skulle stikke innom en butikk for å finne en kjole til festen. Zara flommer over av festantrekk, det samme gjør H&M – men for Rawdah er det noen regler som må følges. Splitten i det flagrete skjørtet må dekkes, og utringningen på kjolen «alle må ha» passer ikke alltid like godt kleskodene i islam.

– Det tvinger meg til å tenke annerledes. I tillegg blir jeg mer kreativ, og det forsterker min personlige stil, sier hun, og retter seg litt opp på stolen. Rawdah tar utfordringen på strak arm. Det virker nesten som hun er litt stolt over det, der hun sitter med en look som kunne havnet på forsiden av et motemagasin når som helst. Ikke overraskende matcher hijaben hennes resten av klærne, og rammer inn det vakre, solbrune ansiktet.

Hun har tidligere sagt i et Costume-intervju at hijaben er med på å løfte antrekket. Vi skjønner hva hun mener. I dag er hun kledd i ulike beigetoner fra topp til tå, med gule ballerinas og usminkede øyne. Dette siste er kanskje et uvant syn for de 26 000 abonnentene som følger henne på YouTube (Rawdis), der hun blant annet viser hvordan man får glossy øyenlokk og ekstra høye kinnben. På Instagram-profilen sin (@rawdis) kan hun flagge rett under 50 000 følgere – og i tillegg har hun signert sin aller første modellkontrakt her hjemme i Norge.

Når fikk hun tid til å signere den, spør du kanskje? Jo da, i en pause under Oslo Runway. Nå står verden for tur, men først skal hun få sitt eget realityshow på selveste rikskanalen. NRK skal følge Rawdahs travle liv som mamma, vernepleier, youtuber og nå – internasjonal stilstjerne.

– Jeg har alltid tenkt at jeg vil gå sakte frem, men hvem hadde trodd at alt dette skulle gå så bra? Det er ikke akkurat mulig å trykke på pause i denne bransjen.

Ved startstreken

Det var i 2018 alt skjedde, i rekordfart, da Rawdah bestemte seg for å delta som gjest under moteuken i Oslo. På Instagram hadde hun allerede mange tusen følgere, hovedsakelig fra England og USA. Den unge influenseren med det eksotiske utseendet og hijab ble kjent for å poste dagens antrekk, basert på vestlige klær. Det appellerte til mange muslimske kvinner. Profilen hennes ble en slags inspirasjonskanal for dem som ønsket å kle seg mer skandinavisk, men fortsatt beholde hijaben på.

– Jeg hadde ikke så mye med den norske motebransjen å gjøre, egentlig, og følte for å utforske litt. Rawdah forteller at hun kledde seg enkelt denne sommerdagen i august. Et rutete skjørt fra Zara og en denimjakke fra Weekday, toppet med en hijab som matchet fargekodene. Da hun spaserte bort til første show, ble hun stoppet av en streetstyle-fotograf. Kort tid etter havnet bildet hans på Instagram. Flere aktører plukket opp bildet av den norsk-somaliske jenta med hijab og rutete skjørt, og plutselig økte antall følgere på Rawdahs profil. Denne gangen var de fleste fra Skandinavia.

– Jeg visste ikke at det var streetstyle-fotografer til stede under den norske moteuken engang, og plutselig havnet jeg i Vogue. Rawdah følte at hun var i sitt rette element.

– Alle var så fint kledd, og jeg ble inspirert av hele universet.

– Følte du at du ble godt tatt imot?

– Ja, absolutt. Folk hilste og var veldig imøtekommende. Jeg var helt klart nervøs. Måten moteverdenen blir fremstilt på er som kjent veldig overfladisk, og det kan være vanskelig å være «the new girl». Men det var ikke noe problem. Det ene førte til det andre, og plutselig sto Rawdah og snakket med Amar Faiz. Han er eieren av modellbyrået Idol Looks med base i Oslo.

– Selv om jeg visste at dette var riktig for meg, var det likevel skummelt å signere avtalen. Ved siden av influenser- og modelljobbingen har jeg en fulltidsjobb som vernepleier på Ervald arbeids senter. Hjemme har jeg en datter på fire år. Jeg er nok ikke som resten av bransjen, siden jeg har såpass mange ulike roller i livet mitt.

-Det virker som du har funnet en balanse, selv om alle ønsker en bit av deg?

– Det er mye logistikk som skal gå opp. I min drømmeverden kan jeg gjøre alt jeg vil. Jeg elsker å være vernepleier, for da kan jeg glede og hjelpe andre i hverdagen. Samtidig liker jeg det kreative motebransjen gir meg. Heldigvis er jeg en person som liker å ha mye å gjøre, sier Rawdah. Hun småler når hun faktisk innser at, ja, hun er en slags blekksprut med åtte armer. I samme øyeblikk kommer Amar Faiz innom kafeen for å gi den gryende supermodellen de siste oppdateringene på karrieren.

– Det skjer så mye om dagen. Det er helt crazy, sier Faiz. Han forteller at det ikke var det pene ansiktet til Rawdah han falt for første gang han så henne, men personligheten og tilstedeværelsen hennes.

– Vi har ikke noe hastverk, derfor har vi tid til å håndplukke samarbeidspartnere og oppdrag for Rawdah. Jeg er superselektiv, og velger fra øverste hylle. Jeg er sikker på at dere kommer til å få se henne fronte internasjonale motehus – og ikke minst noen av verdens største kosmetikkmerker, sier han. Han mener at i dagens moteverden må man ha noe mellom ørene for å lykkes som modell.

– Rawdah har alt. Hun vet hvordan hun skal bruke stemmen sin, og det er en egenskap ikke alle modeller og profiler har, sier han, før han løper videre.

Tryggheten

Selv om livet til Rawdah går på skinner, har det ikke alltid vært slik. Som åtteåring flyktet hun fra krigen i Somalia til Norge sammen med sin mor. Resten av søskenflokken, som består av to søstre og seks brødre, ble igjen i Afrika.

– Jeg ble født under krigen, og for meg var dette hverdagen. Jeg trodde alle levde som oss, derfor var det en stor kontrast å komme til Norge. Jeg levde på en måte i min egen boble. Da jeg satte mine ben i Norge, sprakk den. Jeg visste jo ikke om noe annet enn livet i Somalia. I Norge ble jeg «den stakkarslige», som jeg aldri hadde vært før. Plutselig skulle alle fortelle meg hvor fælt jeg hadde hatt det, og hvor trygg jeg nå var på norsk jord. Jeg skjønte veldig lite av hele greia.

Rawdah forteller om kjøleskap fulle av mat, om leker og uteområder som faktisk var trygge. Der hun ikke fikk lov til å gå hjemme i Somalia, kunne hun nå bevege seg fritt. Likevel var alt vi kjenner som trygt, utrygt for lille Rawdah.

– Jeg likte meg ikke i det hele tatt. Alt det jeg elsket, ble sett på som fælt og trist. Jeg begynte å forstå at verden er urettferdig, noe jeg aldri før hadde gjort. Hvorfor hadde jeg det sånn, og ikke de i Norge? Heldigvis tilpasser barn seg fort, sier hun. Hun er optimistisk, men likevel fortsatt litt preget av alt som skjedde. Rawdah har vært åpen om mobbingen og utestengingen hun opplevde under barne- og ungdomsskoleårene før, blant annet i et intervju gjort i amerikanske Vogue. Der forteller hun om de tøffe årene i Svarstad, et lite sted utenfor Larvik.

– Innbyggerne hadde aldri sett noen med mørk hud før vi kom, og med hijaben min i tillegg hadde de to elementer de kunne bruke mot meg. Selv om lærerne foreslo at jeg kunne ta av meg hodeplagget, var det det siste jeg ønsket.

– Du ville beholde hijaben, selv om du ble mobbet?

– Å gå med hijab var et valg jeg tok mens vi ennå bodde i Afrika. Jeg begynte vel med det da jeg var rundt syv år. Da jeg kom til Norge, bestemte jeg meg for å gå med hodeplagget til alle døgnets tider. Det er akkurat dette jeg liker med å være vernepleier – alle er så åpne. Jeg har aldri fått et eneste spørsmål om hijaben min der. For å jobbe som vernepleier må man ha et åpent sinn – man kan ikke være trangsynt og dømme folk, man må ønske alle sammen velkommen. Jeg så lite av dette under tiden på skolen. Rawdah tar en pause, så samler hun seg.

– Å mobbe meg for hijaben, ble som å mobbe meg for min identitet. Det ga en motsatt effekt av det de ønsket, for jeg ble bare mer sikker på at jeg aldri skulle ta den av. For meg ble det et standpunkt. Det ble på en måte min greie – og i dag er jeg sikker på at den har gjort meg sterkere.

En slags trøst

Det religiøse hodeplagget er et omdiskutert plagg som har blitt debattert i det norske samfunnet i en årrekke. Noen mener det er et kvinnediskriminerende plagg, mens andre mener det velges fritt av kvinner selv for å markere grenser og identitet. Rawdah og familien er muslimer, men hjemme er hun den eneste som bruker hijab blant tanter og søskenbarn – noe hun har valgt helt selv.

– Hijaben betyr like mye for meg i dag, som den gjorde da jeg kom til Norge. I tillegg til at det er et religiøst plagg, adder det også noe spesielt til antrekkene mine. Det gjør det bare mer spennende og utfordrende å kle seg.

– Tror du noe av moteinteressen din kom på grunn av hijaben og måten du valgte å kle deg på?

– Ja, absolutt. Jeg har alltid tenkt på hvordan jeg går kledd, mye på grunn av hodeplagget. Da jeg var rundt ti år, begynte tantene mine fra USA å ta med seg Vogue da de kom på besøk. Det var første gang jeg så mørke kvinner i motemagasiner, og for meg var det nesten uvirkelig. Jeg minnes at jeg la ekstra godt merke til Naomi Campbell. Jeg syntes både hun og de andre modellene kledde seg merkelig og originalt, men på samme tid likte jeg det. Jeg følte meg som en av dem.

På mange måter ble magasinene en slags trøst. Rawdah forteller at ting roet seg litt da hun fylte 12 år. Resten av søsknene hennes kom endelig til Norge – og det var først da hun følte en slags ro. Nå var alle samlet, og hun visste at alle hadde det bra. Familien flyttet sammen til Skien etter at de fikk oppholdstillatelse, et sted der det også var flere med minoritetsbakgrunn. Hverdagen ble litt enklere, selv om hijab heller ikke der var hverdagskost på den tiden.

– I dag er det heldigvis annerledes. Samfunnet har endret seg. Det er ikke lenger sjokkerende at kvinner går med hijab, eller velger å gå uten. Når det gjelder datteren min, skal hun selvfølgelig bestemme selv om hun ønsker å kle seg i det eller ikke.

En positiv u-sving

– Jeg kom over Rawdah via Instagram, forteller Noman Mubashir fra NRK.

– Jeg tenkte med en gang «wow, for en stil». Hun skilte seg virkelig ut. Det finnes mange jenter med hijab der ute, men det var noe med hele henne. For meg er hun en blanding av Grace Jones og Iman Bowie. Det er ikke overraskende at NRK har valgt ut akkurat Rawdah som neste realitystjerne. Hun lever ikke akkurat et A4-liv, der hun jobber med mennesker med diagnoser den ene dagen, og poserer iført Gucci den neste.

– Det som gjør Rawdah interessant, er det kontrastfylte livet hun lever. Hun er alenemor, har flyktet fra krigen i Somalia, er vernepleier og jobber med mote og showbiz i tillegg. Vi ønsker ikke å gjøre et stort poeng av at hun bruker hijab, den bare er der, men samtidig er det ikke vanlig i den norske motebransjen. Det betyr bare at bransjen her hjemme følger tiden. Nå har folk hakket på den hijaben i flere tiår, og så setter Norges største motemagasin henne på coveret. Rawdah har ben i nesa, og er et forbilde for mange, sier Noman.

Moteverdenen har kommet et skritt videre, men det er ikke lenge siden vi så en modell med hijab på catwalken for første gang. Costume valgte Iman Meskini på forsiden i 2017, noe som resulterte i overveldende positiv respons. Forsiden gikk viral og ble sett over en million ganger, og tydeliggjorde at verden var klar for mer mangfold.

I 2018 brukte britiske Vogue Halima Aden på forsiden, og det var første gang magasinet hadde en muslimsk modell med hijab på cover, i regi av den nye redaktøren Edward Enninful. Både 2017 og 2018 ble viktige år i motehistorien, og motebransjen var på mange måter den første kommersielle bransjen til å vise at den muslimske kulturen var misforstått og underrepresentert.

Samme år var det sjelden man så en motevisning uten en modell iført hijab, og flere magasiner sto opp for mer mangfold. Hijabbærende modeller som Halima, Shahira Yufus, Mariah Idrissi, og nå vår Rawdah, er alle med på å endre motehistorien – en gang for alle.

– Da jeg gikk på videregående, var det vanskelig å se for seg en fremtid der man kunne velge selv hva man ville bli, særlig for oss med minoritetsbakgrunn. Det er også derfor jeg velger å bruke plattformene mine til å spre politiske budskap av og til, slik at jenter kan lære at det er greit å velge ukonvensjonelt når det kommer til karriere – det er lov å velge den kreative veien også. Jeg har et ønske om å gjøre en forskjell – det er plass til alle sammen, uansett bakgrunn.

– Opplever du negative tilbakemeldinger i tillegg til alle hjertene og «thumbs up»?

– Som en offentlig profil, må du tåle å få negative kommentarer også. Folk er ikke like høflige på nettet som i den virkelige verden. Det er mange personangrep som man må klare å takle – noe jeg gjør. Jeg gir så mye av meg selv, noe som gir rom for å slenge negative kommentarer tilbake. Vi mennesker husker nok de negative lenger enn de positive, men jeg må heller fokuserer på sistnevnte. Det negative har faktisk aldri plaget meg. Jeg driter litt i det, sier hun.

Den nye hverdagen

En ny sesong er like om hjørnet. Rawdah har booket flybilletter til både Milano og New York, der møter med Gucci, Fendi og modellbyråene Elite og Next står på agendaen. Balmain og Coca-Cola har allerede vært noen av oppdragsgiverne hennes så langt i år. Nå står nye for tur.

– Hva synes de rundt deg om at du på få måneder har blitt en stilstjerne?

– Mamma vet at jeg alltid har likt klær. Hun bryr seg egentlig ikke så mye. Så lenge jeg er glad og har det bra, er hun fornøyd. Kollegaene mine heier på meg, og vennene mine synes det er megakult. Det var jo de som påvirket meg til å starte på Instagram in the first place. De synes det er veldig gøy, og har støttet meg hele veien. Men med en såpass travel hverdag, kan man lure på om hun som alenemor i det hele tatt har tid til å lete etter kjærligheten.

– Man må jo date litt, sier hun bestemt.

– Jeg kommer fra et muslimsk hjem, og har nå laget et hjem sammen med datteren min. For meg er det veldig naturlig – og veldig viktig – at min fremtidige mann også er muslim. Man må ta mange kamper i et forhold, men islam er det som står støtt. Jeg kan ikke se for meg et liv uten det. Rawdah tar en slurk vann, smiler og gjør seg klar for å haste videre.

– For meg er det først og fremst viktig å være takknemlig for det livet jeg har nå, ikke bare ønske meg mer og mer. Jeg setter meg selvfølgelig mål, men jeg prøver aller mest å leve i nuet.