Suleman Malik fra Quickstyle: – Uken etter at vi traff hverandre var vi forlovet

På turné med Qucikstyle fikk Suleman Malik (34) et tegn og en DM. En uke etter at han traff Ariba (29) var de forlovet. Her forteller de om livet sammen, kulturarven de deler og hva de vil videreføre til sønnene Mosa (2) og Idris (5 måneder) fra det norske og det pakistanske.

Caroline Krager

— 17. juni 2025

Det er nesten midnatt i Jakarta. Suleman Malik og resten av Quickstyle har akkurat ferdigstilt generalprøvene på et stort show. De er flydd inn av en velstående indoneser, eieren av statskanalen i verdens fjerde mest folkerike land, som også er en stor regissør, for å gjøre krumspring på scenen.

– Det er faktisk en helt sinnssyk kar. Manoj Punjabi, heter han. Han har bursdag og har booket oss inn fordi han digger oss, forklarer Suleman over Zoom fra hotellrommet med et skjevt smil.

Å bli hanket inn av mennesker med formuer så lange som internasjonale telefonnumre har etter hvert blitt normalen. Suleman grunnla Quickstyle med tvillingbroren Bilal og barndomsvennen Nasir Sirikhan i 2006, og siden har ett etter ett talentfullt medlem kommet til.

– Vi er en godt og blanda gjeng med folk fra alt fra Namibia til Finland, Pakistan og Eidsvoll. Fellesnevneren er at alle er oppvokst i Norge.

Siden et knippe virale øyeblikk på internett og TV synlighet i Norske talenter, ga gjengen likes og oppmerksomhet, vil alle ha en bit av deres energiske dansekoreografier. Nå signerer de store deals i skyskrapere i Midtøsten med millionkunst på veggene, selger koreografi til verdens største K-pop-grupper og ekspanderer dansestudioene til stadig nye markeder. I fjor sommer opptrådte de i Ambani-bryllupet i India, ofte omtalt som verdens dyreste bryllup, rett før Justin Bieber.

Quickstyle er utvilsomt et av Norges mest suksessrike internasjonale kulturfenomener gjennom tidene.

– Vi jobber hardt, men vi er også gode på å kose oss oppe i det hele. Og vi tar godt vare på hverandre. Det er selvsagt mye press, men vi er så vant til det nå.

– Jeg kom inn i denne bransjen da jeg var femten. Siden da har jeg vært i leopardmodus.

Farsarven

Akkurat det moduset ligger i slekta. Faren Iqbal Malik pakket snippesken i 1970 og kom seg til Norge fra Punjab ved å spasere på tvers av Iran, ta bil, buss og tog via Tyrkia, Slovenia, Tyskland og nordover. En venn i millitæret hadde fortalt ham om mulighetene i Skandinavia, pengene man kunne tjene.

– I starten var det tøft for han i Norge. Man hadde gjerne flere jobber på en gang, måtte dele rom med mange, men pappa sier ofte at folk var hyggeligere og mer respektfulle på den tiden. Mer nysgjerrige. Og de fikk faktisk mye hjelp fra nordmenn som tok dem inn, lot dem få et rom hos seg og inviterte dem med på middager og fester.

Noen år etter flyttet moren til Norge fra Kashmir i Pakistan, bare seksten år gammel. Åtte barn kom som perler på en snor. Suleman beskriver forholdet til foreldrene som et happy marriage.

Tegn fra Gud

Selv datet han lenge ikke-pakistanske jenter, men en gang under pandemien, under et møte med Samira Al-Awadhi fra De forente arabiske emirater, kom spørsmålet om noen av gutta var gift. Hun var skuffet over at det ikke var tilfellet, og mente bestemt at de i større grad ville bli tatt seriøst da.

– Det var det første tegnet jeg fikk. Kort tid etter, rett før vi skulle opp på scenen for å opptre, ber datteren til arrangøren meg om å dance for her. Jeg fikk en så uggen følelse av det og bare sorry, I do not dance on command. Det bekreftet for meg at vi ikke ble tatt seriøst.

– Da vi gikk fra showet, sa jeg til gutta: Den neste kvinnen jeg møter i livet mitt skal jeg gifte meg med. Jeg vil være en gift mann, og jeg vil lage barn. De fikk helt sjokk, vet du.

Et par uker senere smøg en DM seg inn på Instagram. Fra en norsk-pakistansk jente som tipset om sin søte kusine Ariba som kanskje kunne være en god match for Suleman.

– Det er første gang jeg har følt meg åpen for den typen ting. Det var ikke noe sånn «Du er så hot», bare veldig respektabelt, med greetings og blessings på starten. Hun spurte om jeg var singel eller gift. Og jeg som troende følte rett og slett at det var et tegn fra Gud. Jeg følte det veldig sterkt og svarte kjapt at «ja, jeg er åpen for å møtes».

Seks tidssoner unna det som nå er hennes ektemann, på en liten kafé midt i Oslo, forteller Ariba om hva som fikk henne til å ta kontakt.

– Navnet hans kom opp helt tilfeldig i ulike settinger i løpet av ganske kort tid. Jeg husket ham fra Norske talenter, der mamma hadde vært stor fan av at det var noen «pakistanske gutter med», og så hadde jeg sett ham på avstand i moskeen under et event i forbindelse med regjeringsvalget.

– Samtidig hadde familien min begynt å mase litt på meg. De mente jeg hadde blitt litt vel komfortabel med singellivet i en alder av 26 og ville gjerne patche meg opp. Da kusinen min foreslo å sende ham en DM fikk jeg en så sterk følelse av at det var riktig å gjøre.

Godt Brød i Nydalen ble valgt som møtested. Praten gikk med en gang inn i dypet, til verdier, fremtidsmål, barn og hvordan man så for seg ekteskapet. Over en kopp te, til duften av nybakte boller, ble de enige om at dette var noe å satse på.

– Vi hadde helt like meninger om ting. Det var helt uaktuelt for oss å bare skulle date. Jeg var veldig sånn at enten går vi all in nå, ellers sees vi aldri igjen. Heldigvis tenkte han det samme. Vi var på samme sted i livet. Det var som om noe var ment from above. En virkelig dyp connection.

Bryllupsklar

Familiene ble informert og introdusert. Blessings ble gitt, og uken etter var forlovelsen et faktum. Paret ønsket å gifte seg umiddelbart etterpå, men ett sted måtte grensen gå, mente moren til Suleman, som ville gjøre seg flid med alt av bekledning og dekorasjoner. Et halvt år senere fant bryllupet sted. Under seremonien overrasket resten av Quickstyle-gutta, alle kledd i dress og solbriller, med en spesialkoreografi til ære for brudeparet.

– Da klikka det helt. Et klipp fra performancen gikk viralt, så et annet og det rista hele nettet, forklarer Suleman.

Midt i honeymoon-fasen nådde gruppa nye høyder internasjonalt. Suleman suste 30 000 fot over bakken eller stod på scener i Japan, i USA, i Dubai, og så ble Ariba gravid. Mens ektemannen reiste verden rundt fikk hun barn nummer én i 2023, så barn nummer to i 2024.

– Jeg visste godt hva jeg gikk til. Jobblivet til Suleman er veldig unormalt, for å si det sånn. Og jeg var klar over at mye av ansvaret ville falle på meg når vi fikk barn. Sånn som nå, når han er bortreist og jeg har begge alene. Men det handler om det at jeg har lyst til å støtte drømmene hans. Han ofrer noe og jeg ofrer noe. Vi gjør alt dette for hverandre, forklarer Ariba.

Suleman beskriver tiden etter de ble gift som en prosess der man stadig blir bedre kjent.

– Det har vært en ganske crazy trip. Vi fant kjærligheten og følte at vi flowa, men når hun fikk vårt første barn Mosa, så falt jeg enda mer for henne og et dypere nivå av respekt kom inn i bildet. Det er nesten vanskelig å sette ord på.

– Jeg har hatt et par lange forhold før der vi ikke var gift. Jeg bodde fire år i Japan med en dame som var derfra. Det er litt sånn at man blir kjent, man har det bra, men så går man litt lei, og da kan man jo gå ut døra for godt anytime. Har man det på papiret, så er det en større terskel. Ekteskap er noe helt, helt annet. De er opptatt av å påpeke at det å være gift er en konstant jobb.

– Det skal ikke være lett. Vi har begge gått inn med det tankesettet at det er en utfordring, og at det skal være en kamp. Det er bullshit å tenke at det skal være perfekt og bra hele tiden. Det er tøft og så finner man hverandre og kjemper for hverandre. Jeg tror det er viktig at man føler seg inspirert av partneren.

Arven til barna

Som tredjegenerasjon med røtter fra Pakistan er Ariba tydelig på hvilke verdier hun ønker å føre videre.

– Moren min er født i Norge, og faren min kom hit som fireåring. De har alltid vært flinke til å ta oss med til Pakistan, slik at vi skal få en nærhet til den kulturen. Det er så mye jeg er stolt av derfra, men noe av det viktigste er samholdet i familien, empatien, kjærligheten og respekten for de eldre.

– Når det gjelder det norske, tenker jeg spesielt på dette med frihet. Jeg ønsker at barna mine skal tenke at det ikke er noen limits her i livet. De kan gjøre hva de vil, bli hva de vil og bo hvor de vil.

Etter hvert som barna blir større er målet å finne ut hva hun selv vil bruke tiden på. Å jobbe i et management, med mote eller makeup er blant kandidatene foreløpig.

– Både moren og faren min har faktisk alltid vært veldig opptatt av mote, så vi har fått det litt inn med morsmelken, på en måte. Heldigvis er minstemann her bare fem måneder, så jeg har litt tid på å finne ut nøyaktig hva jeg vil.

Koreografien i Jakarta må spisses ytterligere. Lokale favorittlåter skal legges til, og alt av bevegelser må spikres. Det vil bli en lang natt for Suleman og resten av Quickstyle. Om få dager vil han lande på Gardermoen til minusgrader og gode klemmer fra familien igjen.

– Det er først etter at jeg har bodd i utlandet og reist så masse at jeg har blitt glad for å være fra Norge. At jeg har et norsk mindset. Jeg er takknemlig for strukturen, minimalismen og fasilitetene som kommer med å bo her. Den fine balansen i livet. Mange andre steder lever folk på en veldig ekstrem måte. Fullt arbeid, hardt kjør, null pust, mens vi er vant til en god balanse.

– Og samtidig har jeg blitt mer og mer stolt av mine pakistanske røtter. Mer interessert i å reise dit, finne ut mer, utforske mer. Det er fint å oppleve.