Motelegenden Per Spook

Våren 2022:

Det summer lett under det høye sandfargede taket inne på Theatercaféen i Oslo denne vårdagen tidligere i år. Lunsj serveres på nystrøkne, hvite duker, solen skinner inn gjennom de store vinduene.

Per Spook ankommer med målrettet gange, ulastelig antrukket i marineblått med en hvit skjorte og runde briller, håret er grått og fyldig. Han er velartikulert og morsom, og fremstår langt yngre enn sine 82 år. Den legendariske designeren er bare i byen på en visitt. Selv om han har en leilighet på Aker Brygge og et småbruk i Sigdal, bor han mesteparten av tiden i Paris, der han har hatt sitt liv og virke siden 1959. Han ser seg rundt, forteller om morsomme tider på Theatercaféen da han var ung kunststudent, studerer menyen og vifter bestemt «nei» når vi foreslår et glass vin. Bestiller et smørbrød.

Ved siden av ham sitter Lasse Brinck Løvstad, som eier Label Agenturer og er en ringrev i norsk motebransje. Nå har han fått med seg selveste Per Spook på et prosjekt. Vår første designer som hadde sitt eget motehus for haute couture i Paris, kledde opp Jane Birkin, Dronning Sonja og for lengst kunne tillatt seg å hvile på laurbærene. Hvordan klarte han det? Løvstads ansikt bryter ut i et stort smil. Han ser bort på den levende legenden Per Spook.

– Nei, jeg så ham plutselig på flyplassen i Paris i 2019, og sa til kona mi «det der må da være Per Spook», forteller han. – Så da gikk jeg bort og sa «unnskyld, men er du Per Spook?». – Og da svarte han «ja, og hvem er du?».

Nytt prosjekt

Begge ler godt. Det skal tross alt litt til å matche en størrelse som Per Spook. Mannen som prøvde lykken i Paris som designer, bare 20 år gammel, og vant alle motehjerter med sitt imponerende formspråk. Men Løvstad og Spook fant tonen, tok en kaffe og etter store forsninkelser grunnet pandemien, er de nå er endelig klare med sitt felles prosjekt; en liten kapsulkolleksjon med strikkeplagg som lanseres under navnet Milk Atelier x Per Spook. Designeren forteller at han har latt seg inspirere av samedraktens border og fargespill i gult, grønt, rødt og blått. Kolleksjonen har fått navnet Cap Nord, og kommer i en nydelig ullkvalitet.

– Jeg har jo alltid hatt strikk i mine kolleksjoner. Det ble på en måte mitt varemerke, siden det var eksotisk i Paris – og jeg hadde til og med skilandslaget som modeller på catwalken en gang, forteller Spook, som ble kjent for å pushe grenser, gjøre mote mer tilgjenglig for selvstendige, aktive kvinner. Ikke bare for de rike fruene som ble kledd opp av mannen sin.

– For min del er det kjempegøy at Per Spook sa ja til å bli med på dette. Jeg har alltid beundret ham. Han er jo en guru i motesammenheng. Da jeg selv startet med mote, husker jeg at jeg syntes det var helt utrolig at en norsk designer hadde fått til noe slikt i Paris, sier Lasse Brinck Løvstad.

Talent og hardt arbeid

Det ble nemlig tidlig klart at Per Spook hadde et helt spesielt talent. Allerede som barn på Bislett i Oslo, satt han under bordet i systuen til moren sin og lagde klær til dukkene sine. Han var et aktivt barn, men ikke spesielt skoleflink.

– Mor pleide å binde meg fast i bakgården, så vill var jeg, sier Spook og smiler.

Men tegne, det kunne han, og bare 16 år gammel kom Per Spook inn på motelinjen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole som eneste gutt.

– Det var fire fine år, og den perfekte alder å starte studier, i dag begynner alle så sent. Jeg ble veldig bort- skjemt, jeg fikk jo så mye oppmerksomhet som eneste gutt. Da jeg var ferdig, ville jeg prøve lykken i Paris, selve motens by. Jeg visste jo ikke om jeg hadde talent, men helt fra starten av fikk jeg tilbud i Paris, de likte det jeg gjorde, noe som gjorde det vanskelig å tenke at jeg burde dra hjem, forteller designeren, som gikk ut som den beste i sitt kull på den prestisjetunge skolen L’École da la Chambre Syndicale de la Couture Parisienne i Paris.

– Riktignok var det ikke lett i starten, da jeg jobbet som lærling hos Christian Dior. Jeg fikk jo ikke betalt, jeg spiste lite og ble tynn, men viljen var der, og etter hvert ble jeg assistenten til Yves Saint Laurent.

– Hvordan var det?

– Han var veldig hyggelig, men veldig sjenert. Jeg hadde dessuten lyst på mer ansvar, men han ville gjøre alt selv. Da jeg fikk et tilbud fra Louis Férard om å bli designer der, sa Yves til meg «dette er din sjanse». Det var godt sagt, og kanskje det beste rådet jeg har fått. Så det tok jeg til meg. Hos Louis Férard fikk jeg kreativ frihet, og jeg ble jo der i mange år før jeg startet mitt eget motehus.