Bokanbefaling: 10 bøker vi leser nå

Ruby Baby (roman), Oktober, 2025

April Alexandersdottir

Hvis du er en av dem som elsket filmen Elskling, så vil det kanskje vekke din nysgjerrighet at den unge forfatteren av denne fine debuten er datteren til filmskaper Lilja Ingolfsdottir. April Alexandersdottir har selv gått på flere forfatterskoler og viser med Ruby Baby at hun er langt fra noen nepo-forfatterbaby, selv om tittelen kanskje får deg til å tenke det! Boken begynner med at hovedpersonen Ruby har sex med sin kjedelige kjæreste Jonas. Han prøver å slikke henne til orgasme, men hun må fake det, til sin store skrekk. De er samboere i sus og dus, han har orden på sakene, mens hun brenner opp innvendig. Bak disken på Kaffebrenneriet tyter begjæret nærmest ut av henne, og man føler med hennes altfor premature midtlivskrise. Ruby er ikke til stede i sitt eget liv, og presser seg i stedet på kollegaen. Hun bryter andres grenser, heller enn å bryte ut av sitt tilsynelatende perfekte, men ett hundre prosent håpløse samboerskap. Vittig, sanselig og sårt om en ung kvinne det kanskje er litt vanskelig å synes synd på, men veldig lett å forstå.

OBS! Møt forfatterne April Alexandersdottir, Sarah Zahid og Elida Karo i Costumes Lesesalong onsdag 11. februar i Oslo Aula. Les mer og meld deg på her.

Piggeple, Kolon forlag, 2025

Cecilie Løveid

Cecilie Løveid er med sine 74 år blitt en grand dame og et ikon blant norske forfattere, stadig produktiv og på toppen av sitt «game». Med diktsamlingen Piggeple pipler hun over av humor, lekenhet, fantasi og litterære referanser. Det er en fryd for sjelen å lese Løveid. Her har vi kjærlighetsdikt, eller kanskje heller kjærlighetssorgdikt, og dikt om livet og poesien selv. Hun skriver: «Dikt kommer faktisk smygende av seg selv De prøver å tenne på deg.» Det er noen temaer her som er gjennomgående, som de interessante piggeplene, selvsagt. De blomstrer og dufter vakkert om natten, og tiltrekker seg tussmørkemøll. De er både en gammel medisinplante mot astma og kramper, men de er også livsfarlige og giftige, og kunne brukes til å kverke folk. I diktene vil hun så piggeplefrøene i madrassen, der hun tror mannen har hatt en annen kvinne. Her er skrivemaskiner i alle farger og varianter, apotek som har blitt bar, stjernebildet Handlevognen, plenty av litterære referanser, som Ingeborg Brachmann og Virginia Woolf, de kvinnelige ikonene for tekst og vanvidd. Det er på høy tid at du omfavner Løveid, hvis du ikke har gjort det før.

Superbloom (roman), Tiden forlag, 2025

Harmeet Kaur

De fleste som har studert i utlandet, kjenner sikkert igjen den intense følelsen av utenforskap og nyforelskelse i sin nye tilværelse på fremmed jord. I Harmeet Kaurs debutroman Superbloom er denne følelsen opphøyd i annen. Slik føles det i hvert fall for Amrita, som var norsk-indisk annen-generasjonsinnvandrer hjemme i Norge, og som når bokens handling starter er en «lost» utvekslingsstudent i New York. Da hun tilfeldigvis møter den kule og tiltrekkende unge indisk-amerikansk kunstneren Deepika på et lite spisested, utvikler de et superintenst og skjørt vennskap. Kaur klarer på svært troverdig vis å få frem hvordan slike vennskap unge kvinner imellom ofte kan oppleves som mer vakre, verdifulle, rå og nådeløse enn forhold mellom kjærester. Andre del av boken forteller historien til Amritas mor og om da hun til Norge midtvinters. Ekte rørende!

Forresten heter jeg Leah (roman), Aschehoug, 2025

Elida Karo

Elida Karo har skrevet en av de mest fryktløse romanene jeg har lest i år. Forresten heter jeg Leah er debuten hennes, litterært, altså. Bokens røde tråd, derimot, er hovedpersonen Leahs ligg, mer eller mindre kleine, for ikke å snakke om one-night-standen som startet alt sammen: den ene gangen da moren og faren dro hjem sammen etter en fuktig kveld på baren «Teddys» og lagde Leah. Leah lever et liv som man antar ligner på noe som forfatteren selv kjenner godt til. Det føles ekte og nært når hun beskriver hvordan «flinkheten» hennes på skolen gjorde at knapt noen fikk med seg hvor miserabelt hun hadde det hjemme. Leah er en av disse unge kvinnene som lever etter læresetningen om at hvis noen er snille og gode mot deg, så må du flykte langt i helvete vekk fra dem. For ekte kjærlighet, det er avvisning og evig venting, ikke sant? Sår og vittig og full av personlighet – alt vi vil ha fra en debut.

Det har skjedd verre ting i utlandet (roman) Oktober, 2025

Marte Michelet

Som datter av den svært berømte, populære og omsvermede Jon Michelet, har forfatter og journalist Marte Michelet blitt spurt gjentatte ganger om hun ikke vil skrive om faren sin, som døde i 2018. Nå har hun endelig gjort det, og resultatet er en nydelig og varm og ikke minst utrolig morsom fortelling om ikke bare faren, men alt styret rundt. Boken blir et portrett av Martes egen oppvekst, og av AKP-ml bevegelsen, med deres liste over landets peneste damer (!) inkludert. I tillegg gjør Marte Michelet noe utrolig rart og vågalt i arbeidet med boken – hun «laiver» en form for egenterapi ved å selv prøve å leve som Jon Michelet. Eller som hun skriver, What Would Jon Michelet Do. Hun blir flanør, kjøper seg silkebluse, kjøper dop og lever sitt beste liv, som det heter. Herregud for en vill lesefest denne bokena er! Den balanserer helt perfekt mellom å være et varmt og kjærlig farsportrett, og en nådeløs utforsking av barndommens mentale blåmerker.

Anders Barn (roman), Tiden forlag, 2025

Kamilla Danielsen

Bare to år etter at hun sjarmerte kritikere og lesere med den morsomme og frekke debutromanen Diskomus på venteværelset, er Danielsen tilbake med en roman som er akkurat like klok, komisk, varm og leken. Andres barn begynner som en serie brev til barnet Oda, som hovedpersonen Iselin en gang var en bonusforelder til. Boken er en kjærlighetserklæring til dette barnet hun en gang bodde sammen med, og som hun savner. Men brevene er også en forklaring på hvorfor akkurat dette med morsrollen, og det å være bonusmamma, rett og slett ikke var en «stilling» som hun hadde lyst på. Bonuspappa, derimot! Aller helst vil Iselin at barnets far, André, hennes den gang nye kjæreste, kan være mammaen, så hun kan skinne i den mer uforpliktende bonusfar-rollen. Tonen er morsom, men denne teksten er også overraskende rørende.

Doggerland (roman) Samlaget, 2025

Agnes Ravatn

Omtrent samtidig som det ærverdige familiedrevne forlaget Aschehoug forteller at de skal selges, kommer Agnes Ravatn med en roman om det familiedrevne forlaget Høst, som prøver å finne ut hvem av barna som skal overta driften videre. Agnes Ravatn er en durkdreven plottmaker og skarp stilist, som med Doggerland gir oss en skikkelig page-turner av en litterær spenningsroman. Den plukker opp biter fra hennes tidligere roman Gjestene, og spinner elegant videre i denne fortellingen. Den fungerer som et intenst kammerspill på den ytterste nøgne ø, med et stramt plott, vakker scenografi og tvilsomme typer over hele linjen. Hvem er mest egnet til å drive forlaget videre? Bror eller søster? Mange har svin på skjæret i denne fortellingen her! Det verste er at Ravatn ikke engang lar havet sluke en eneste en av dem! Nei, hun er langt mer infam og snedig enn som så. Ikke noe å si på det språklige heller, så hvis du har kommet litt ut av lesingen og trenger en roman til å sparke deg i gang igjen, så la det gjerne bli denne!

Blodbank, Flamme forlag

Sarah Zahid

Blodbank er den tredje diktsamlingen til Sarah Zahid, og befester hennes posisjon som en av de mest interessante unge dikterne vi har her til lands. I spennet mellom hijabkrav for å få verv i moskeen og drikkelek-kjøret på jussen, spretter diktene frem som sorg i eske. Diktsamlingens fire avdelinger dekker etter tur savnet etter moren som døde av blodkreft, minner om en far knust av sorg, møter med kåte og kege juss-gutter og dømmende moské-kvinner. Diktene veksler mellom å være svært direkte og tunge av sorg, mens andre er frekke i replikken og har en syndig snert.

En strofe går sånn:
søkte ikke asyl
så du kunne dikte, Sarah
poesi er ikke jobb
jobb er jobb

Så bra hun ikke hørte på faren sin! Vi gleder oss til neste diktsamling, og anbefaler virkelig denne. Og hvis du ikke begynner å tenke på å bli blodgiver etter å ha lest denne, skjønner jeg ingenting.

Åpen O, (dikt) Tiden forlag

Julia Martinčič

Etter sin solide novelledebut Hjertet er en alien, har hun nå skrevet en diktsamling som enda tydeligere utforsker fremmedhet som er knyttet til å være flerkulturell. Elven er et gjennomgående bilde i samlingen, elven Sava som renner gjennom deler av gamle Jugoslavia, og i seg selv også binder sammen og er i evig endring. Som elver alltid er. Martinčičs store styrke er det melodiøse og lekne språket hennes, og den barnslige lekenheten i måten hun konstruerer setninger på. Det gjør at rytme og slag liksom dunker i hodet når man leser linjene. Men som med andre gode diktsamlinger, må man også lese mellom linjene her, og selv om kanskje ikke alt går fullstendig opp eller gir mening, er dette en diktsamling som vokser på deg, som det heter

Kaninen har stått opp (sakprosa), Cappelen Damm, 2025

Johanne Nordby Wernø

Hvis du liker å lese biografier om liv som ligner ditt eget, men så er det en plott-tvist som gjør at alt du trodde blir snudd helt på hodet, så bør du prøve Kaninen har stått opp. Denne teksten har undertittelen Autistiske journaler, og beskriver hvordan kunstkuratoren og kulturarbeideren Wernø i godt voksen alder får en autismediagnose. En kraftprestasjon, selv om akkurat det ordet er forslitt, for det føles nesten syndig å lese en såpass personlig tekst om et såpass komplekst tema og samtidig bli så underholdt! Men også opplyst, vil jeg si. Wernø beskriver et liv der hun selv må være detektiv og finne nøkkelen til sine perioder med utbrenthet og angst. Hun blir ekspert, men som den kreative kraften hun er, klarer hun ikke å få dette til å bli tørt eller kjedelig. Plenty av referanser til Hercule Poirot og andre litterære og kunstneriske helter, flettet sammen med legereferater og fakta, og bundet sammen av Wernøs glitrende penn.