Costume Lesesalong: Møt tre forfatterstjerner fra Generasjon Z

OM FORFATTERNE

Elida Karo (født 1999) er vokst opp i Oslo, og er utdannet journalist. Hun har erfaring fra medier som Aftenposten, Klassekampen og NRK, og er nå frilansjournalist. Hun har også gått Forfatterstudiet i Bø. Og forresten heter hun egentlig Ingrid Elida Karo Johansen. Men det var for langt navn for en bokrygg.

Karo kom ut med sin første bok «Og forresten heter jeg Leah», høsten 2025.

Dette skrev bokanmelder og kritiker Mari Grydeland om boken i siste COSTUME:

Elida Karo har skrevet en av de mest fryktløse romanene jeg har lest i år. «Og forresten heter jeg Leah» er debuten hennes, litterært, altså. Bokens røde tråd, derimot, er hovedpersonen Leahs ligg, mer eller mindre kleine, for ikke å snakke om one-night- standet som startet alt sammen: den ene gangen da moren og faren dro hjem sammen etter en fuktig kveld på baren «Teddys» og lagde Leah. Leah lever et liv som man antar likner på noe som forfatteren selv kjenner godt til. Det føles ekte og nært når hun beskriver hvordan «flinkheten» hennes på skolen, gjorde et knapt noen fikk med seg hvor miserabelt hun hadde det hjemme. Leah er en av disse unge kvinnene som lever et læresetningen om at hvis noen er snille og gode mot deg, så må du flykte langt i helvete vekk fra dem. For ekte kjærlighet, det er avvisning og evig venting, ikke sant? Sår og vittig og full av personlighet- alt vi vil ha fra en debut.

Sarah Zahid (f. 1996) er født i Oslo. Hun debuterte i 2018 med diktsamlingen La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve. Blodbank er hennes tredje bok.

Dette skrev kritiker og anmelder Mari Grydeland om boken i siste COSTUME:

«Blodbank» er den tredje diktsamlingen til Sarah Zahid, og befester hennes posisjon som en av de mest interessante unge dikterne vi har her til lands. I spennet mellom hijabkrav for å få verv i moskeen og drikkelek-kjøret på jussen, spretter diktene fram som sorg i eske. Diktsamlingens fire avdelinger dekker i tur savnet etter moren som døde av blodkreft, minner om en far knust av sorg, møter med kåte og kege juss-gutter og dømmende moské- kvinner.

Diktene veksler mellom å være svært direkte og tunge av sorg, mens andre er frekke i replikken og har en syndig snert. En strofe går sånn her:

søkte ikke asyl

så du kunne dikte, Sarah

poesi er ikke jobb

jobb er jobb

Så bra hun ikke hørte på faren sin! Vi gleder oss til neste diktsamling, og anbefaler virkelig denne. Og hvis du ikke begynner å tenke på å bli blodgiver etter å ha lest denne, skjønner jeg ingenting.

April Alexandersdottir er født i Oslo i 2004. Hun har gått på Nansenskolen i Lillehammer og Skrivekunstakademiet i Bergen. Ruby Baby er hennes første bok.

Dette skrev bokanmelder og kritiker Mari Grydeland om boken i siste Costume:

Hvis du er en av dem som elsket filmen «Elskling», så vil det kanskje vekke din nysgjerrighet at den unge forfatteren av denne fine debuten er datteren til filmskaper Lilja Ingolfsdottir. April Alexandersdottir har selv gått på flere forfatterskoler og viser med «Ruby Baby» at hun er langt fra noen nepo-forfatterbaby, selv om tittelen kanskje får deg til å tenke det!

Boka begynner med at hovedpersonen Ruby har sex med sin kjedelige kjæreste Jonas. Han prøver å slikke henne til orgasme, men hun må fake det, til sin store skrekk. De er samboere i sus og dus, han har orden på sakene, mens hun brenner opp innvendig. Bak disken på Kaffebrenneriet tyter begjæret nærmest ut av henne, og man føler med hennes altfor premature midtlivskrise. Ruby er ikke tilstede i sitt eget liv, og presser seg i stedet på kollegaen. Hun bryter andres grenser, heller enn å bryte ut av sitt tilsynelatende perfekte, men ett hundre prosent håpløse samboerskap.

Vittig, sanselig og sårt, om en ung kvinne det kanskje er litt vanskelig å synes synd på, men veldig lett å forstå.