–Jeg er kjempesjenert, så det er litt skummelt hver dag

Midt oppi alt dette dukket altså invitasjonen til årets Met-galla opp. De som kjenner mote- og filmbransjen, vet at dette er selve gullbilletten, der Anna Wintour er Willy Wonka som håndplukker gjestene før hun åpner dørene til den kanskje mest etterspurte og sagnomsuste bransjefesten i verden.

– Det var helt sjukt! forteller Kristine.

Plutselig stod hun der på den røde løperen, kledd i en kjole fra Chanel Couture, antrekk nummer 47 fra høstvisningen 2016; en elfenbensfarget silkekreasjon kantet med svarte fjær. I hånden hennes dinglet en Chanel-clutch formet som den ikoniske Chanel N°5-parfymen. Blitzlampene lynte rundt henne. Ingen av de inviterte får lov til å ta med seg en «pluss en», som de kaller det.

Hit kommer de største stjernene, og de skinner sterkest alene.

– Jeg som egentlig liker meg best hjemme, i en rolig setting! Plutselig hadde jeg skuespillerne og artistene som jeg har sett opp til i alle år rundt meg. Jeg var kjempenervøs. Det var så mye pressure. Tenk om jeg hadde snublet i den kjolen og gjort skam på Chanel?

Jeg så meg rundt, og der stod Katy Perry i en lampekjole, og så kom Lady Gaga med den kreasjonen. Alt det kaoset rundt dem!

Men Kristine Frøseth snublet ikke. Hun smilte erfarent til fotografene, og bildet av henne ble delt i magasiner og på nettsider over hele verden: «Skuespiller Kristine Frøseth gjør sin Met-galla debut som Chanel-ambassadør.»

I et intervju med W Magazine fortalte hun at «kjolen var som en rustning som beskyttet henne, og at de skjulte lommene på hver side roet henne ned.»

– Da du kom forbi den røde løperen og inn i rommet der festen var, så var det faktisk veldig hyggelig, nettopp fordi ingen hadde lov til å ta med seg noen. Alle måtte prate sammen.

Men hvem er så denne glamorøse norske jenta, som nesten ikke har vært omtalt i medier her hjemme?

Det beste fra begge verdener

– Jeg er født i New Jersey, og bodde der de første seks årene av livet mitt, forteller Kristine. Hun snakker norsk med en klangfull, glad og lys stemme, ispedd en del amerikanske gloser.

Faren, som er siviløkonom, ledet Norges Banks representasjonskontor i New York, og jobbet i flere perioder i statene, med familien med på flyttelasset. Som en ekte innfødt er Kristines amerikanske uttale feilfri, men hun innrømmer at etter mange år og mye jobbing i statene er det norsken hennes som er litt rusten.

– Familien min snakker selvfølgelig norsk hjemme, men jeg merker at jeg begynner å miste det litt, selv om jeg snakker norsk med dem på telefonen nesten hver dag. Jeg må skjerpe meg!

Hun besøker Norge, familien og venner her hun så ofte hun kan. Men det er i New York hun har sin egen leilighet og har bodd de siste fire årene, det er her hun har hatt modellbyrå og modellkarriere. Nå har hun flere agenter som fikser filmauditioner og håndterer presse og andre henvendelser både på øst- og vestkysten. Dem har det etter hvert blitt mange av.

I vesken har hun både et norsk og et amerikansk pass, og på Instagram-kontoen hennes flagger hun med emoji-flagg for begge land. Instagram-kontoer med hennes navn finnes det selvfølgelig mange av, for med suksess som en av hovedkarakterene i filmen Sierra Burgess is a Loser, har fansen poppet opp som kantareller om høsten – og laget en hel masse fansider for henne.

– Jeg elsker samarbeidet man er en del av som skuespiller, sier hun, men forteller at hun egentlig aldri turte tenke tanken fullt ut, ei heller søke på filmskoler.

Nå er Kristine «on her own» som skuespiller i den amerikanske storbyen. Moren, Elisabeth, og faren, Ole Christian, bor på Frogner i Oslo, mens storesøster Benedikte nylig ble ferdig med jusstudiene ved Universitetet i Bergen. Kristine var «the middle child» i familien, forteller hun med en liten latter.

– Jeg har sett hvordan storesøsteren min oppførte seg, og skjønte raskt hva som var greit og hva som ikke var det. Jeg føler jeg har oppført meg veldig ok!

Tilfeldigheter ble til modelldrøm

Etter seks år i USA gikk altså turen hjem til Norge, og Kristines første bosted her i landet var på Ås i Akershus. De som er kjent i områdene rundt Oslo, vet at Ås ligger landlig og vakkert til en halvtimes togreise sør for hovedstaden. Her gikk Kristine på barneskolen i et trygt og rolig nabolag. Mammaen til Kristine, Elisabeth, som jobbet som sykepleier, hadde tidligere jobbet som modell, så da Ski Storsenter annonserte at vanlige jenter kunne prøve seg på catwalk-audition for Bik Bok i 2010, med gjestedesigner Charlotte Thorstvedt til stede, var Kristine og venninnene på plass. Det var litt på tull, og litt på alvor, slik ting ofte er når man er fjortis.

– Det viste seg at både Team og Heartbreak modellbyrå var blant publikum. De snakket med meg etterpå, og anbefalte meg å prøve meg som modell, og så dro jeg til kontoret deres noen dager senere for en prat og for å ta noen testbilder.

Selv om hun bare ruvet drøye 170 centimeter over bakken, noe som vanligvis er litt for lite i modellsammenheng, ville de signere henne på Heartbreak. Snart ble den unge jenta sendt til både Milano og Paris. At faren på ny skulle jobbe i New York og ha med seg familien, passet den unge kvinnen ganske perfekt.

– Jeg har vært ekstremt heldig, for på grunn av pappas jobb har jeg lært det amerikanske språket ordentlig, opplevd to kulturer og møtt ulike mennesker. Derfor knytter jeg meg kjappere til nye steder når jeg er ute og reiser alene, forklarer hun.

Snart hadde de et nytt opphold i Norge, denne gangen i den lille kystbyen Drøbak, ikke langt unna Ås. Byen er kjent for den koselige Badeparken, sandstranden Skiphelle og vakre Elleskjær. Den populære sommerbyen påstår også å være julenissens hjemby, utrolig nok, og har et eget nissehus midt i sentrum.

– Jeg var i Drøbak i forrige uke og badet. Det er så koselig der. Jeg prøver alltid å reise innom når jeg er i Norge, sier Kristine.

Les også: Dette er de beste nye seriene!

Ved neste familieflytting til USA ble storesøsteren igjen i Norge, siden hun var i gang med jusstudier i Bergen, mens Kristine begynte på Summit High School i New Jersey. Da kunne hun utforske modellyrket i «the big apple» med to støttende og engasjerte foreldre rett i nærheten, samtidig som hun gikk på skole.

– Jeg har vært utrolig heldig som har foreldre som har vært med på møter med agenter og satt seg inn i alle kontrakter og avtaler, samtidig som de har latt meg være independent. De har alltid stolt på meg. Uten dem vet jeg ikke hvordan jeg hadde klart meg.

Kristine forteller at det selvfølgelig også hadde sine ulemper å flytte så mye. Hun var alltid den «nye jenta», aldri med i den kule gjengen. Hun ble derfor veldig god til å tilpasse seg, å innta nye roller. Ganske ironisk at hun da senere skulle ha sitt gjennombrudd som den mest populære jenta på skolen i filmen Sierra Burgess is a Loser.

– Jeg var den livredde. Jeg har aldri vært den tøffe eller funnet på pranks som Alaska i Looking for Alaska. Jeg har alltid fulgt reglene. Jeg er veldig ordentlig, forteller Kristine.

Det var i forbindelse med den første modellperioden i New York hun ble med på sin første tv-serie, lenge før den ekte skuespillerkarrieren tok av. Da Dagbladet skulle lage en serie i 2013 om unge norske modeller som søkte lykken i New York, «New Face», var den pur unge Kristine en av hovedpersonene.

«Vi pleier ikke ta inn jenter som er lavere enn 1,77 centimeter, og Kristine er litt annerledes, hun er bare 1,72. Men hun var så vakker og var et så stort naturtalent at vi bare måtte ha henne,» forklarer den ameri­kanske castingagenten Valerie fra modellbyrået Women i tv-serien.

Med casting-sekken på ryggen og et stort smil så vi henne reise mellom jobber i Milano og New York, mens hun lirket av og på seg de høyhælte skoene som skulle gi henne de ekstra centimeterne hun trengte. Med jobber og kampanjer for Armani, Juicy Couture, Miu Miu, Prada, H&M og Elie Saab, og en lang rekke forsider og moteserier i magasiner verden over – blant annet her i Costume – kan man trygt si at hun lykkes i den bransjen også.

– Som modell skal du se rett i kamera og jobbe mye med kameraet. Det er hardt arbeid, og du må være tålmodig. Jeg er svært takknemlig for at jeg har den erfaringen. Ikke minst at jeg er vant til at man får veldig mange nei før man får et ja. Det må man vite når man prøver seg i filmbransjen.

For litt over fire år siden ble hun spurt om å møte opp på sin første filmaudition. Det var en rimelig nervøs Kristine som dro, for rollen hun skulle prøvespille for var en av de to hovedrollene i filmen Looking for Alaska, basert på en bok som betød mye for henne.

– Jeg hadde lest boken da jeg var tretten og var helt forelsket i den, forteller hun.

Rollen ble hennes, og hun fikk seg en agent som jobbet for skuespillerkarrieren hennes.

Så ble hele prosjektet utsatt, og i mellomtiden dukket andre roller opp, både i tv-serier og på film. Siden ble Looking for Alaska endret fra film til en tv-serie, med superduoen bak tv-serien The OC bak kamera, og nå, endelig, fire år senere, har tv-serien premiere på amerikanske Hulu.

– Det føles uvirkelig at jeg har fått være med på det. Siden jeg kom inn så tidlig i prosjektet, har jeg blitt veldig involvert i hele prosessen. Som skuespiller må du være obs på kamera, men du er fri på en annen måte. Det er det motsatte av å være modell, hvor du har blikk-kontakt med kameraet hele tiden.

Hollywoods bakside

Tro ikke at Kristine Frøseth er den typen jente som kommer inn i et rom og bare eier det, eller at hun elsker oppmerksomhet sånn til vanlig.

– Jeg er kjempesjenert. Jeg vet det er merkelig, men det er litt skummelt hver dag jeg er på jobb som skuespiller. Når jeg er på filmsettet, kommer jeg ut av skallet mitt. Da kan jeg være en annen, på en måte. Kanskje det er det jeg liker.

Hun liker også at hun som skuespiller er mer med som en lagspiller, og utvikler prosjektet sammen med andre.

– Looking for Alaska har alltid vært en veldig viktig historie for meg. Alaska er en morsom karakter å spille. Nå som serien endelig er ute, føles det som om sirkelen er sluttet for meg. Det var den første auditionen jeg gikk på, og den første rollen jeg fikk. Og nå er den her!

Karakteren Alaska er en ganske rå og vill jente, en som alle forelsker seg hodestups i, men som man merker bærer på en eller annen sorg. En kompleks person, med andre ord. Men det ser det ut til at Kristine er selv også.

– Jeg er veldig fornøyd med timingen, for det har skjedd mye i løpet av de fire årene som har gått siden jeg fikk rollen. Den gangen var jeg på et annet sted i livet – jeg var på et mer overfladisk sted. Nå skjønner jeg virkelig hva karakteren har gått igjennom.

Hun sier hun har opplevd både de positive og negative sidene av bransjen, uten å ville gå i detalj.

– Jeg har sett den mørke siden av Hollywood som jeg ikke synes er så glamorøs, og som ikke er den siden av bransjen jeg er der for. Du kan, og bør, virkelig unngå det. Jeg tror løsningen er at du bare finner dine mennesker i bransjen, som står for det samme som deg, og det har jeg gjort. Derfor funker det veldig greit.

Hun kan skjønne at det ser glamorøst og lett ut fra utsiden.

– Det er mange morsomme fester, og man får være med på mye gøy, men først og fremst er det utrolig mye arbeid før man kommer noen vei.

For en familiekjær jente med sans for bøker og turer i skog og mark, kan det bli litt mye. Som hun sier det selv:

– På fritiden min liker jeg å lese bøker og se videoer på YouTube om «neuroscience».

Nå står oppdragene i kø, og de korte ukene hun har hjemme i Norge er ekstremt dyrebare for henne.

– Jeg føler at ting skal skje så fort. Det er om å gjøre å gjøre mest mulig ut av oppmerksomheten, og du skal hele tiden være produktiv. I yrket mitt skal alt være perfekt, ytre sett, kroppen, utseendet, du skal være superhuman, nesten. Det føles sånn. Du skal være god på selvpromotering og være på hele tiden. Det skaper mye stress, da glemmer du fort å ta vare på deg selv og får drained out batteries. Det går ut over din mentale helse, rett og slett.

Med over en million følgere på sosiale medier er Kristine bevisst på hva hun vil fronte. Hun har valgt seg ut nettopp mental helse som et område hun vil jobbe for.

– Jeg liker å fronte saker som handler om mental helse og å dele poster om det på Instagram. Da kan jeg bruke sosiale medier til å spre et meningsfullt budskap. Det er viktig at folk ikke føler seg alene om problemene sine, forteller Kristine.

Hun samarbeider med New York-avdelingen til en organisasjon som heter NAMI, National Alliance on Mental Health, som blant annet jobber for å forebygge selvmord.

– Det er mer åpenhet rundt mental helse nå enn før. Jeg vet ikke om det betyr at det er flere som har problemer, men generasjonen min er i hvert fall mer åpen om sånne ting. Det er mindre skambelagt. Og det er jo fantastisk, da.

Hun forsøker å ikke være for overfladisk i det hun selv deler på sosiale medier.

– Jeg ser utfordringen med at jeg samtidig skal drive med selvpromotering og vise og dele alt det som skal være så perfekt. Jeg sliter litt med å finne ut hvordan jeg skal håndtere det, men jeg tror de fleste skjønner at det er en regissert verden og en del av jobben.

«Like» og bli likt

I mediene har det lenge vært snakk om at Instagram skal fjerne liker-knappen.

– Jeg tenker ikke så mye på «the like-button», men i jobben min er Instagram viktig. Hvor mange følgere du har kan ha påvirkning på om du får komme til en casting, eller om du får en jobb eller ikke.

I perioder med mye stress tar Kristine seg fri fra sosiale medier, dropper å poste ting i et par uker, skrur av mobilen noen timer. Når hun først poster noe, er det ofte bilder av venner. De betyr alt for henne.

– Jeg tror grunnen til at jeg beholder bena på bakken er de gode verdiene jeg har lært av foreldrene mine. Og bestevennene mine fra Norge. Vi snakkes daglig på telefon eller melder hverandre. Hvis jeg har et event, prøver jeg å ta dem med. De glamorøse tingene og festene hadde ikke betydd noe uten vennene mine. Det er så mye tull på de greiene der, og så mange rare folk, men sammen med venner har du folk som «har ryggen din» og deler verdiene dine. Da blir det meningsfylt.

For å takle det stadig økende presset har Kristine begynt med litt mindfulness-øvelser.

– Og så elsker jeg å trene. Boksing eller å dra på «hikes» – det er det beste jeg vet. I feriene liker jeg å bo ved havet – da kan jeg både bade og gå på lange turer i naturen. Jeg er avhengig av å ha skikkelige ferier for å koble ordentlig av.

Etter jobb liker hun best å dra rett hjem, slappe av med en tv-serie, som The OC eller tegneserien Rick and Morty. Hun anbefaler alle å ta en titt på sistnevnte, selv om den er litt mye er den dødskul, synes hun. Hun følger selvsagt med på hva slags filmer og serier som blir laget her hjemme, fikk med seg Skam, og er veldig opptatt av både nordisk og europeisk film.

Hva føler du selv, er du mest norsk eller amerikansk?

– Åh, det er et vanskelig spørsmål! Jeg er veldig stolt av å være begge deler. Når jeg har med amerikanske venner til Norge, er jeg veldig stolt av å vise fram Norge til dem, og jeg er veldig stolt av å ta med mine norske venner på ting her i USA. Men altså, bestevennene mine er norske, og familien min er norsk. Drøbak er en så koselig by, og for «a dozen reasons» elsker jeg de ulike stedene jeg har bodd like høyt. Jeg liker veldig godt begge verdener, jeg føler virkelig at jeg har fått det beste av «both worlds».

Hvis du bare kunne bodd ett sted?

– Da måtte jeg kanskje ha valgt USA, på grunn av alle jobbmulighetene her. New York er utrolig inspirerende for meg, og jeg elsker at alle er så annerledes og holder på med sitt eget prosjekt. Selv om konkurransen kan være veldig tøff. Men uff, det hadde ikke familien blitt glad for. Det kommer gudskjelov aldri til å skje!

Hun merker at hun har mye av det amerikanske i seg også, når hun er i Norge.

– Generelt merker jeg at folk er mer lukket i Norge, og ikke så flinke til å snakke med nye mennesker. De kan ikke small talk på samme måten. Her sier vi hele tiden «Hey sweetie, how are you?». Det føles kanskje overfladisk, men er veldig hyggelig. I Norge er det vanskelig å snakke med tilfeldige folk på gata, da synes de at du er rar og tenker: «Hvorfor snakker du til meg?»

Siden hun gikk på high school i USA har hun heller aldri prøvd date-markedet i Norge, men har hørt nok til at hun er skeptisk til «den norske metoden».

– De går nesten ikke på date i Norge, man møter hverandre tilfeldig på klubb. Måten man begynner å date på i Norge er helt omvendt av i USA. I Norge begynner man med sex, og så har man sex noen ganger og så har man en ordentlig date. Jeg har aldri datet i Norge, så jeg har ikke prøvd selv, men jeg hadde aldri orket det, tror jeg.

Etter å ha spilt mot folk som Patrick Dempsey aka «McDreamy» fra Greys Anatomy og Dan Stevens fra Downton Abbey i henholdsvis The Harry Quebec Affair og Apostle, er hun vant til å jobbe med de største stjernene.

– Men jeg kunne alltid gjort ting bedre. Jeg er perfeksjonist, men prøver å ta inn alt jeg har gjort, og nyte det. Jeg er veldig stolt over alt som har skjedd, for det har virkelig vært en utrolig reise.

Den største stjernen i hennes liv er den norske venninnen Thea Sofie Loch Næss.

– Jeg følger med på alt Thea gjør. Nå er hun med på Hjerteslag på TV 2, og er så god i den. Og planen vår er at vi skal gjøre noe sammen. Vi hadde et prosjekt som vi var i gang med, men så krasjet det med andre ting. Thea og jeg prøver veldig hardt å finne på noe sammen. Det skal skje! Det er det viktigste for meg nå.

De to gjorde et stort Chanel-event sammen, ble kledd opp og sminket av Chanel, noe de grundig delte på sosiale medier, begge to.

– Hun skriver at hun ser ut som moren min, men hun gjør jo ikke det. Jeg tror hun mener at hun er en sånn stolt mamma, som en «proud soccer mom» som ser på ungen sin, sier Kristine.

Psst... Les vårt store intervju med Thea Sofie her!

Hun har selvfølgelig noen drømme-regissører på listen over folk hun har lyst til å jobbe med også.

– Joachim Trier liker jeg godt.

Var det en slags jobbsøknad?

– Ha, ha, ja, det var en shout out! Og så har jeg jobbet med Kristoffer Joner – dét var stas. Jeg har veldig lyst til å jobbe mer med ham.

Hun følger også med på mange andre regissører, og er i det hele tatt veldig imponert over alt som lages i Skandinavia.

– Jeg tror det kommer til å gå mange år før jeg kommer til den neste drømmen, og får jobbe med de jeg virkelig har lyst til å jobbe med. Jeg må være mer tålmodig. Kan ikke si ja til alt, kan ikke være med på alle tv-serier jeg får tilbud om. For det er så mye jobb, og det tar så mye krefter.

Det er allikevel én regissør som står helt øverst på ønskelisten.

– Den store drømmen nå er å jobbe med regissøren Ruben Østlund.

Den svenske regissøren har imponert med filmer som The Squaresom han fikk Gullpalmen for under filmfestivalen i Cannes for to år siden. Han hadde med norske Lisa Loven Kongsli i den fantastiske filmen Turisten. Ironisk nok er han nå snart aktuell med en ny film om nettopp motebransjen.

– Å ha Joaquin Phoenix med på sett hadde også vært en drøm. Eller Marion Cotillard! Eller Dardenne-brødrene på regi. Men jeg har ikke lært meg fransk ennå. Kanskje om ti år?

Til å være så ung har du virkelig klart å oppfylle mange karrieredrømmer. Har du noen råd å gi til andre?

– Oh man, nå ble det vanskelig.

Kristine ler en liten latter på andre siden av Atlanteren.

– Det er veldig mange ting jeg har lyst til å si. Du må ha «self-love». «Never give up on your dreams.» Det høres jo ut som en klisjé. Det er i hvert fall viktig å holde fast på verdiene dine og tenke på hva du skal prioritere, for livet er kort. Noe i den duren!