- Jeg synes det er deilig å kunne bli forbanna!

• Jeg synes det er deilig å kunne bli forbanna og få ut ting av og til.

Helena Christensen har slått seg ned i sofaen på The Thief. Optikerkjeden Specsavers og supermodellen har startet Norges største brillemodellkonkurranse. Nå er hun i Oslo for å velge ut vinneren. Men nå sitter hun altså her og irriterer seg over hvordan den gravide Kim Kardashian nylig ble mobbet i amerikanske medier på grunn av vekten. Hun gikk selv ut og forsvarte realitystjernen.

• Noen ganger føler man at noe er fundamentalt feil og da må man si fra. Jeg syntes det var forkastelig at folk la seg på et så lavt nivå at de mobbet en gravid kvinne.

Hva annet blir du forbannet av?

• Det er ingenting som gjør meg mer sint og frustrert enn når jeg hører om barn som blir mobbet på skolen. For jeg vet hvilke tragiske konsekvenser mobbing kan ha. Jeg tror mange verdensproblemer ville vært løst hvis man kunne tatt tak i ”små” problemer som kan få katastrofale følger. Hvis alle tenker de samme gode tankene så vil det jo hjelpe.

Hva hater du?

• I noen øyeblikk kan jeg hate mange forskjellige ting, men det er heldigvis ikke en følelse som blir værende. Og det er ikke så mye hat, tror jeg. Mer sinne. Jeg kan bli forbanna over ting politikere sier, noe som står i avisen, eller dumme regler. Det jeg virkelig hater er mobbing.

Var du selv populær på skolen?

• Det gikk i faser. Jeg fikk føle på begge sider. I en periode var jeg veldig upopulær. I andre perioder fikk jeg være med i den kule gjengen. Men jeg var aldri en it-jente på skolen for å si det sånn. Jeg var nok altfor rar og annerledes til det.

Hvordan var oppveksten din?

• Oppveksten min var full av kjærlighet. Mine foreldre var fantastiske og klarte å balansere det å være streng og ha rutiner, samtidig som de var kjærlighetsfulle. Mamma er fra Peru og er temperamentsfull og lidenskapelig. Så vi hadde mange store og opphetede diskusjoner vi barna fikk delta i. Pappa er dansk, sindig og avslappet. Samlet utgjorde de den perfekte kombinasjonen som foreldre.

Hva ville du bli da du var ung?

• Jeg var veldig interessert i historie, arkitektur og geografi. Jeg trodde aldri jeg skulle ende opp i modell- eller underholdningsbransjen. Jeg følte at jeg kom til å studere i årevis og så jobbe med noe historisk. På en rar måte føler jeg at jobben min ga meg litt av alle de elementene likevel. Gjennom all reisingen, lærte jeg masse om ulike kulturer og historien til alle de forskjellige landene jeg besøkte. Så fikk jeg jo se all verdens arkitektur på nært hold.

Hvordan vil du beskrive statusen supermodellene fikk på 90-tallet til én som ikke har opplevd det?

• Det var en fantastisk periode! Du måtte ha vært der. De årene var intense og eksplosive. Men det var utrolig hardt arbeid også. Jeg jobbet uten stopp gjennom hele 20-årene. Jeg føler det var masse jeg gikk glipp av også. Hele nittitallet er litt tåkete. Jeg hadde ikke tid til å sette meg ned å la ting synke inn. Det er ofte jeg kommer på ting nå og tenker: Gud! Jeg gjorde jo det også!

Du har de siste årene etablert deg som fotograf?

• Jeg fotograferte før jeg begynte å jobbe som modell. Planen var at jeg skulle bare jobbe en liten stund som modell og så skulle jeg bli fotograf. Jeg hadde aldri trodd det skulle ta av som det gjorde.

Føler du at det å bli fotograf har vært spesielt vanskelig for deg som er såpass kjent?

• Nei, tvert i mot. Siden jeg begynte å fotografere mens jeg jobbet som modell, kom kundene til meg og spurte om jeg ville jobbe for dem. De visste allerede hvilke type bilder jeg tok og hvilken stil jeg hadde, så jeg trengte aldri å gå ut og selge inn meg selv. Startfasen var lett og alt skjedde naturlig gjennom folk jeg kjente. Men selvfølgelig: om jeg ikke leverer det kunden vil ha, så er det ingen som vil bruke meg lenger. Supermodell eller ikke.

Hvilke type bilder tar du?

• Jeg tar melankolske og litt mørke bilder. Det må helst skje noe litt rart i bildet. Og så har jeg nok en hang til det nostalgiske når jeg fotograferer.

Hvilke kjente fotografer inspireres du av?

• Wow! Det er så mange. Robert Frank, Sally Mann, Dianne Airbus, Deborah Turbeville, Irving Penn. Av og til tenker jeg at det ikke er noen vits i å ta flere bilder. De har allerede tatt alle de vakreste bildene man kan ta her i verden.

Hvis du ser tilbake på livet ditt, når var du lykkeligst?

• Akkurat nå. Jeg er flink til å leve i nuet.

Hva ser du etter når du nå skal kåre vinneren av årets brillemodell?

• Jeg ser etter noen som har et sjarmerende og godt fjes. Det er vanskelig å sette fingeren på hvorfor jeg liker et bedre enn et annet. Det kan være glimtet i øyet eller måten personen holder hodet litt på skakke. Bildet må gjøre noe med meg. Det er også gøy å se hvilke briller de har valgt, fordi det sier en del om personligheten deres.

Les mer om Specsavers og konkurransen her.