
Norsk mote tar verden med storm
Det siste tiåret har vært vendepunktet for norsk mote. Vi har snakket med landets fremste eksperter om hvordan norsk mote har blitt en internasjonal suksess, og hvor veien går videre.
AvHva er det som gjør at modell og influenser Gigi Hadid tar på seg en norsk ytterjakke – når hun har muligheten til å velge blant verdens ledende luksushus? Hvorfor stiller japanerne seg i kø når en butikk i Tokyo lanserer nye kolleksjoner, signert Norge – og hva er det som får internasjonal motepresse til å bestille seg en flytur til lille Oslo for se på hva som beveger seg på vår catwalk?
De ti siste årene har på mange måter vært et vendepunkt i norsk motesammenheng. Det som en gang het Oslo Fashion Week, er blitt byttet ut med Oslo Runway, og norsk mote har endelig fått en posisjon på verdenskartet – mye på grunn av sosiale medier og influensere. For ikke å snakke om den skandinaviske bølgen.
Aldri før har minimalismen, rene snitt og originale designernavn fått mer oppmerksomhet enn i dag. Uttrykket Scandi Cool ble en del av vokabularet til fashionistaer verden over rundt 2010, og merker som blant annet FWSS, Cathrine Hammel, IBEN og Kaibosh ble med ett populære, slik at det var enkelt å kopiere den gryende uttrykksformen.
Selv om norsk eksport har vokst betraktelig de siste årene, en vekst på hele 62 millioner kroner siden 2017–2018, står bransjen overfor utfordringer. 2020 er året der bærekraft må bli satt først. Til tross for beskjeden fremgang, har mote ennå ikke tatt miljøansvaret på alvor, skriver nettstedet Business of Fashion. De legger også til at ulike merkevarer må se på andre materialvalg for en mer bærekraftig fremtid.
– Den globale industrien har gått litt av hengslene, så behovet for å utvikle nye bærekraftige forretningsmodeller er i fokus for oss, sier Gisle Mardal, som jobber i Norwegian Fashion Hub, en næringsklynge for den norske motebransjen. Bedriftene selv er ansvarlig for å utvikle sin egen næring, men Norwegian Fashion Hub hjelper til med utviklingen. Før nyttår var blant annet en rekke norske merkevarer på tur til Japan for å jobbe med internasjonalisering.
– Utlandet ser på norsk design som bærekraftig, men vi har en lang vei å gå for å virkelig være det. Vi må likevel bruke den posisjonen vi har opparbeidet oss. Det norske samfunnet er tett på naturen, og vi har tilgang til fornybare ressurser, som norsk ull. Bare se på samarbeidet mellom Tom Wood ogRøros Tweed i 2019 – eller hvordan Elisabeth Stray Pedersen bak ESP og FRAM bruker norsk ull, sier Mardal.