Helsecoach: «Slik reduserer du negative tanker»

Den 10. oktober er Verdensdagen for psykisk helse. I den anledning har vi intervjuet grunnleggeren av den psykiske helseplattformen Mind Care Collective, helsecoach Lea Hellmann Midtgaard, for å få hennes hjelp til å belyse hvorfor mange av oss går rundt og er utfordret av stress og negative tanker og hvilke verktøy vi kan bruke når de negative tankene tar overhånd.

Hvorfor tror du så mange mennesker er plaget av dårlig mental helse?

"Vi har aldri hatt flere muligheter, aldri vært rikere, aldri levd lenger. Likevel er den mentale helsen vår i tilbakegang.

Jeg er overbevist om at hovedårsaken er det som kalles "evolusjonær mismatch". Hjernene våre har ikke utviklet seg nevneverdig på tusenvis av år, noe som betyr at vi lever i et samfunn som har utviklet seg på en måte som hjernen og nervesystemet vårt ikke er designet for å trives i. Vi er overstimulerte. Dette har ført til at mange mennesker i det moderne vestlige samfunnet lever med et nervesystem i ubalanse: Vi har altfor mye aktivitet i det såkalte sympatiske nervesystemet - også kjent som fight or flight - og altfor lite aktivitet i det parasympatiske nervesystemet, også kjent som hvile- og avslapningssystemet.

Hjernen vår er derfor konstant overbelastet, og overaktiviteten i det sympatiske nervesystemet gjør at mange av oss har for høye nivåer av stresshormonene kortisol og adrenalin i kroppen. Stresshormonene hjelper oss når vi skal på jobbintervju, har en deadline eller trenger å flykte fra noen. Men hvis du går rundt med for høye nivåer av stresshormoner over lengre tid, har det mange negative konsekvenser for både kropp og hjerne. Det gjør oss mer urolige og engstelige, og det påvirker konsentrasjonsevnen, beslutningsevnen og innlæringsevnen negativt. Det påvirker også hvordan vi oppfører oss i sosiale relasjoner, humøret, energien, søvnen, appetitten, sexlysten og immunforsvaret."

Hva kan man gjøre for å redusere frigjøringen av stresshormoner i kroppen?

"Utfordringen er at vi lever i et samfunn der kroppen og hjernen aldri får en pause med mindre vi faktisk prioriterer pausene. I alt fra karakterer til Linkedin-algoritmer og likes hyller samfunnet fart, strev, utvikling og bevegelse. Vi får aldri ros for å stå stille eller ta ting i et moderat tempo. Samtidig lever vi i en perfeksjonskultur der vi stadig bombarderes med perfekte glimt av en uperfekt verden gjennom (sosiale) medier. Rasjonelt sett vet vi at menneskene vi ser på, ikke har et perfekt liv, men det krever likevel konstante mentale ressurser å minne oss selv på det.

I tillegg til at kjemp eller flukt-nervesystemet vårt påvirkes hele dagen av det vi ser på skjermen, mennesker rundt oss, trafikk og bystøy, bombarderes vi med nyheter om krig, kriser og andre katastrofer, noe som også påvirker mange menneskers hjerner negativt."

Har du noen råd om hvordan du kan håndtere tankemylderet?

"En god metakognitiv teknikk du kan bruke for å håndtere støyende tanker og bekymringer, er å øve deg på å forestille deg tankene dine som en telefon som ringer, men som du ikke tar. Det betyr at du ikke dykker ned i tankene. Du kan også øve deg på å forholde deg til tankene dine som til en radio som spiller i bakgrunnen.

En annen teknikk er at når du blir oppmerksom på de støyende tankene i hodet, sender du bevisst fokuset ditt et annet sted. Du kan for eksempel velge å fokusere intenst på pusten din eller på såpeboblene og såpeskummet hvis du vasker hendene.

Som nevnt tidligere er sammenligning også et stort problem for mange mennesker. Vi kan ikke bli kvitt vår evne til å sammenligne oss selv, for nok en gang er det en biologisk egenskap som er utviklet for å sikre vår overlevelse, men vi kan lære oss å leve bedre med de støyende sammenligningstankene.

I tillegg til å bruke verktøyene ovenfor bør vi også definere suksess i våre egne liv. Svært få av oss har lært (eller tatt oss tid) til å definere hva som gjør oss virkelig lykkelige i livet, og hva vi virkelig ønsker å oppnå i livet. Når vi ikke har definert disse tingene for oss selv, er det stor risiko for at vi løper i en retning som samfunnet, kolleger eller venner forventer av oss - og kanskje løper vi i for mange retninger samtidig? Du bør definere hva suksess er i livet ditt, og husk at denne definisjonen er subjektiv og kan endre seg gjennom livet.

Hvis vi definerer hva suksess er for oss i livet, er det mye lettere å stå fast ved de valgene vi tar i livet, og det er vanskeligere å la seg påvirke av stadige sammenligninger.

Det finnes en kjent australsk studie der en hospicesykepleier undersøkte hva mennesker som var i ferd med å avslutte livet angret på, og to av hovedfunnene var at de angret på at de levde et liv de trodde andre forventet av dem, i stedet for å leve et liv som var sant for dem selv, og at de ikke hadde tillatt seg selv å være lykkelige.

Jeg synes denne studien inneholder så fine og viktige påminnelser for det moderne, forhastede mennesket, og jeg minner ofte meg selv på disse konklusjonene hvis dagene blir litt grå."