Ozempic-debatt: Hva skjer med kroppspositivisme og mangfold når "alle" kan ta en sprøyte for å bli tynn?

"Did you take Ozempic?"

Et godt eksempel på dette er da spørsmålet ´Did you take Ozempic?` dukket opp i kommentarfeltet til skuespiller Melissa McCarthy da hun la ut et bilde av seg selv på Instagram. Det gjorde ikke situasjonen noe mindre merkelig at den som tastet inn spørsmålet, var ingen ringere enn Barbra Streisand. Hun var nok heller ikke den første som lurte, men hun var den første som stilte nysgjerrigheten sin (og mangelen på folkeskikk) til offentlig skue.

Kommentaren ble raskt slettet, men Streisands (litt for) hurtige tastefingre rakk likevel å starte en hel bølge av artikler i media. Blant annet i The New York Post, som publiserte artikkelen med tittelen: Even Celebrities Don’t Know How to Ask Their Friends About Ozempic.

Men før vi ser litt på hvorfor det kan være pinlig å vedkjenne seg at man har fått sprøytet inn litt slankemedisin, så er det interessant å spørre hvorfor det overhodet fortsatt er et så stort ønske hos så mange om at kiloene skal rase av.

Vi vil vinne over kroppen

Etnolog og trendforsker Julia Lahme mener det ikke er noe i nytt ved at vi har et bestemt ideal som gjelder kropp og utseende for oss kvinner. De siste to hundre år har idealet svinget fram og tilbake, mellom formfull og radmager, og akkurat nå er vi igjen i en periode hvor det å være tynn er dominerende.

– Når vi i dag synes at man skal være så slank som mulig, er det fordi det har blitt så vanskelig å holde seg slank. Vi har alle muligheter for å skjemme oss selv bort og slappe av i godstolen. Selv i arbeidslivet kan de fleste i dag unngå å utsette seg for fysisk slit. Derfor har det dessverre blitt et statussymbol å være slank, fordi det signaliserer at man har kontroll på livet sitt. At man klarer å sette seg mål og overholde dem, forklarer Lahme.

Å være tynn er dermed et ettertraktet ideal i vestlige land. Etter Wegovys og Ozempics lansering ser det ut til å være et enklere ideal å nå – vel å merke hvis du har tilgang til og økonomi til den dyre slankemedisinen.

– Vi er på vei inn i en periode hvor det kommer til å bli enda mer selvfølgelig at man skal være slank. Det vil derfor være et enda større «statement» hvis du velger å ha en naturlig kropp. Vi er i ferd med å venne oss til at alle bare er slanke og ser like ut. Det er egentlig ikke spesielt sunt for oss, for vi har behov for mangfold rundt oss for å kunne være mangefasetterte mennesker. Det vi må finne ut av er hva kroppen representerer for oss. Akkurat nå oppfører vi oss som om vi vil vinne over kroppen, og det vil helt klart få en motreaksjon, sier Lahme.

De siste årene har kroppsaktivister bokstavelig talt lagt kropp og sjel i å normalisere vanlige kropper i alle størrelser. Man kan spørre seg hvordan den økende bruken av slankemedisin vil påvirke denne kroppspositivitets bevegelsen.

– Jeg tror det blir enda viktigere at denne bevegelsen finnes. Vi trenger virkelig body positivity, så vi kan ha en fornuftig samtale om denne forventningen om at vi alle skal se like ut, mener Lahme.

– Det startet så bra

Det var nettopp forventningen om at alle skal se ut på en bestemt måte som var det som til slutt fikk 28 år gamle Hanna Leena Duetz til å prøve Wegovy i fjor. Etter å ha gått opp i vekt og så slanket seg, før alle kiloene kom tilbake igjen, dro hun til legen og ba om hjelp.

I mai i fjor ble hun godkjent til å kunne få bruke Wegovy. På svært kort tid gikk Hanna Leena ned syv kilo, men hun forklarer at den deilige følelsen av å se tallet på badevekten minske, fikk følge av en annen og like sterk følelse. Det var en svært overveldende følelse at hun plutselig ikke kunne merke sult – eller noen andre kroppslige behov. Det var dette, sammen med reaksjonene fra omverdenen, i tillegg til følelsen av å ikke ha gjort seg fortjent til vekttapet, som gjorde slankemiddelet mindre og mindre attraktivt for Hanna Leena.

– Det startet så bra. Jeg gikk ned i vekt. Jeg begynte å merke at klærne satt bedre, men så syntes jeg at det skjedde noe med meg mentalt. Alt føltes litt kunstig. Jeg begynte også å merke at når jeg fortalte andre at jeg brukte Wegovy, ble jeg møtt med en holdning om at jeg valgte den lette utveien. Og omvendt, at når folk roste meg for å ha gått ned i vekt, så hadde jeg ikke noen særlig glede av komplimentene, fordi jeg visste at jeg ikke hadde gjort alt det sunne eller det riktige man normalt gjør for å gå ned i vekt. Det var jo ikke jeg som hadde slanket meg, det var Wegovy som hadde gjort hele jobben, forklarer hun.

For Hanna Leena var hele poenget med å få hjelp av et slankemiddel å få en dytt i riktig retning, slik at hun kunne klare å komme i gang med en sunnere livsstil. Men sånn gikk det ikke:

– Jeg oppdaget jo at jeg ikke nødvendigvis lærte å endre vanene mine, fordi jeg trengte ikke egentlig å gjøre noe. Wegovy gjorde alt. Jeg ble opprinnelig overbevist av ideen om at Wegovy bare erstattet det hormonet i kroppen din som sier til deg at du er sulten. Men jeg hadde ikke forstått at du rent faktisk også kan spise mer usunt enn før, og fortsatt ikke legge på deg på samme måte som vanlig.

Hanna Leena Duetz valgte derfor å slutte med Wegovy etter kun få måneder. For selv om hun gikk ned i vekt, så føltes det ikke riktig.

– Et Wegovy-vekttap føles verken sunt eller tøft. Sunnhet er å prioritere å dra på treningssenteret. Ikke for å få en «bubble butt», men fordi du ønsker å gjøre noe bra for deg selv. Hvis du bare kjøper deg tynn, uten å endre de usunne vanene dine, så er det jo ikke imponerende. Etter at jeg sluttet er det flere rundt meg som har begynt på det. Men jeg kunne aldri finne på å gjøre det igjen. Jeg synes jeg får mye mer ut av å bruke de pengene på en personlig trener, både for kropp og sjel.

– Hva er det vi vil med kroppen?

Julie Lahme deler samme overbevisning om at en «designet» skjønnhet ser ut til å snart bli mindre attraktivt enn naturlig skjønnhet:

– Vi er på vei ut av en Kardashian-epoke, hvor allting bare kunne fikses. Nå føles det ikke lenger superattraktivt å ha en gjennomrenovert (operert) kropp. Samtidig så vi at under de internasjonale moteukene for høst/vinter i fjor var det fortsatt bare under en prosent av modellene på catwalken som var plus-size. Så det er altså fortsatt sånn, at det er noen som ikke tar ansvar.

Men hvorfor er det fortsatt de ultraslanke modellene som dominerer catwalken og reklamekampanjene? Er det på grunn av tilbud og etterspørsel, hvor både mannlige og kvinnelige forbrukere, for ikke å snakke om designere og fotografer, tiltrekkes mest av det slanke idealet? Et ideal som hyller en sterk og atletisk – og tynn – kropp, i motsetning til den mer runde, moderlige og kvinnelige kroppen.

For er det ikke kanskje slik: På tross av feminismen og en fremadstormende woke-kultur, sees den kvinnelige kroppen fortsatt på som doven, mens en skarpskåret og mer maskulin figur sees på som aktiv og handlekraftig?

Julia Lahme håper at vi snart begynner å bevege oss i en mer holistisk retning i måten vi betrakter kroppene våre på:

– Akkurat nå er tendensen at man ikke bare skal være tynn, men at man skal vinne over kroppen. Jeg tror vi må stille oss selv spørsmålet: Hva er det vi vil med kroppen? Er vi en kropp, eller har vi en kropp? Hvis vi er en kropp, så skal vi for pokker passe på den. Vi vil helst bli gamle og ha et liv hvor kroppen er med oss. Vi skal passe på hvor mye vi prøver å nedkjempe den.

For stor etterspørsel

At samfunnet på sikt kan tjene på at befolkningen går ned i vekt, er en diskusjon som også pågår i USA. Derfor har president Joe Biden påbudt Novo Nordisk å sette ned prisen på både Ozempic og Wegovy slik at de skal være tilgjengelige ikke bare for dem med best råd, men for dem med størst behov.

I Danmark, derimot, har man måttet sette begrensinger på salget av Ozempic, slik at det kun kan utleveres tre penner om gangen til samme kunde, for å minske ulovlig videresalg.

I Norge fikk 60 000 nordmenn slankemedisiner på blå resept i fjor, noe som kostet staten nærmere 1,4 milliarder kroner. Ifølge ukeavisen Dag og Tid er Novo Nordisk nå det mest verdifulle selskapet i hele Europa basert på børsverdi, med en nettofortjeneste på hele 127 milliarder norske kroner i fjor.