Derfor betyr håret mye for oss. Parykker. Extensions. Hårfarger. Frisyrer.

Derfor betyr håret så mye for oss

Hår har en enorm verdi for oss – både kulturelt, politisk, religiøst, historisk og identitetsmessigt. Vi forteller deg hvorfor håret er så viktig for både deg og alle andre rundt deg.

Moussa Mchangama

— 19. august 2019

Fra Julia Roberts’ ville krøller i Pretty Woman til tildekkende sjal og parykker. Hår, eller manglen på det, fyller mye i vårt samfunn. For det har en enorm symbolverdi både kulturelt, politisk, religiøst, historisk og identitetsmessig. Men hvorfor betyr hår så mye?

Da den amerikanske sangerinnen Solange fikk sitt globale gjennombrudd i 2016 med singelen Don’t Touch My Hair, var hun stemmen som sang om en følelse, som de fleste (inklusiv undertegnede) av oss kunne nikke gjenkjennende til: Opplevelsen av å hele tiden få kommentarer, bli tatt på og blitt lagt merke til på grunn av krøllene sine.

Don’t touch my hair / When it’s the feelings I wear, sang Solange og startet en diskusjon, som for de fleste var på ukjent territorium. Men budskapet som ligger i Solanges sang er ikke nytt. Hun satte det bare på den popkulturelle dagsordenen.

Hår som kommunikasjon

Hår er en stor og synlig del av måten vi viser oss for omverdenen. Stort sett alle mennesker har kommunisert med håret sitt på en eller annen måte. Det gjør håret til en viktig del av kroppen vår, som skal undersøkes i dybden. Det mener den britiske antropologi-professoren Emma Tarlo fra Goldsmiths University i London som forsker på hår. I fjor holdt hun utstillingen Hair! Human Stories og står bak boken Entanglement: The Secret Lives of Hair.

Hår er den mest fleksible og medgjørlige delen av menneskekroppen. Det er muligvis bare naturlige fibre som vokser fra hodet vårt, men hår krever kulturell oppmerksomhet gjennom hele livet vårt og er dypt forbundet med identiteten og historien vår. Håret skaper også en forståelse av hvem vi er, både kollektivt og individuelt, forklarer hun videre.

Lei hårfargen din? Her er 3 tips som gir nytt liv til hårfargen din

Rødhåret villskap og dumme blondiner

Hårets signalverdi avspeiler seg i høy grad også i populærkulturen. Julia Roberts rødlige krøller i Pretty Woman og Meg Ryans ville orgasmehår i Da Harry Møtte Sally understreker deres seksualitet. Motsatt castes det sjeldent skuespillerinner med stort, rødt hår til å spille en konservativ grå mus. Rødhårete kvinner blir ofte fremstilt som sexy og ville, men det samme gjelder ikke menn. Det skriver forfatterinnen Jacky Colliss Harvey i boken sin Red: A Natural History of the Redhead fra 2015. Rødhårede menn spiller ofte negative stereotyper i film og bøker - som for eksempel nerder med briller eller en rødhåret klovn. Personer med rødt hår har faktisk også større sannsynlighet for å bli mobbet i den virkelige verden enn folk med andre hårfarger.

Blondinene skiller seg kanskje ikke ut på samme måte som de rødhårete, kun to prosent av verdens befolkning er rødhåret, men det hersker til gjengjeld andre fordommer om dem: Blondinevitser er i 2019 ganske kjedelig og treffer en hel befolkningsgruppe kun på grunn av hårfargen. Undersøkelser viser at folk fortsatt ser på blondiner som tiltrekkende, men dumme. Marily Monroe-myten lever enda, og det har det gjort lenge før Hollywood oppstod. I det gamle Rom mente man at respektable kvinner hadde mørkt hår, mens blondt hår ble assosiert med prostitusjon. I en periode var prostituerte faktisk tvunget til å gå med lyse parykker.

De gamle fordommene er ikke kun morsomme å lese om i dag, de kan fremdeles skape konsekvenser. Forskning viser nemlig at stereotyper for eksempel kan påvirke folks mulighet til å få jobb og bli forfremmet eller ha konsekvenser i andre sosiale sammenhenger, hvor vi fort dømmer hverandre.

Les også: Finn frisyren som kler din ansiktsform

Hårets koder endrer seg

Emma Tarlo pointerer at hår kan fungere som en kode, som kan avleses og skape kommunikasjon mellom mennesker. Det interessante ved nettopp hår er at kodene, tross stereotyper, hele tiden utvikler seg og er aldri konstante.

Hårets koder er variable over tid og sted. Det kan helt tydelig ses i de skiftende definisjoner av naturlig hår, som kommer frem blandt mørke mennesker over hele verden. I Europa og USA bruker man uttrykket "naturlig hår" som en henvisning til hår som har sin naturlige tekstur, men i for eksempel Senegal brukes uttrykket om parykker eller Extensions av naturlig hår, som er kjøpt på markede, forklarer Emma Tarlo.

Lucia Odoom er opptatt av hvordan populærkulturen avspeiler den samfunnsmessige utviklingen. Her har man i de siste årene sett en stor utvikling blant sorte kvinners stolthetsfølelse rundt håret sitt.

Vi ser en ny stolthet, hvor flere retninger eksisterer sideløpende og hvor alt er tillatt. Du kan ha ditt naturlige hår, gå med fletter, parykk, extensions eller weaves, og du gjør det for din egen skyld. Den stoltheten er ny. For selvom man kanskje ikke syntes at parykker er "ekte" hår så er falsk hårkultur veldig afrosentrisk, forklarer hun.
Det handler om å fortolke seg selv og gi seg selv det uttrykket man gjerne ønsker. Det hviteste i verden er å være for kul til å bry seg om håret sitt. Å være en sort kvinne er å være veldig opptatt av håret sitt.

Ingen afro i Det Hvite Hus

En annen som opplever hårets betydning for sorte kvinner er den dansk-somaliske performeren og forfatter Moeisha Aden. Som transkjønnet sort kvinne har hun opplevd hårets betydning i forbindelse med sin "transition". Hun arbeider nå med et teaterstykke under navnet Hair Monologues, som handler om hårets symbolske og kulturelle verdi.

Den korte historien er at hvis man kommer fra et ikke-hvitt hjem og er jente eller kvinne er hår en stor del av identiteten. Begreper som "good hair/bad hair" ("good hair" henviser til glattere hårtyper og brukes internt i afroamerikanske miljø i USA) har vært viktige og sier noe om hårets betydning. Det hele har en historisk bakgrunn, og mange ting går helt tilbake til slaveri, undertrykkelse og sortes rolle i USA. Jeg lager kunst om identitet, og det ville vært merkelig å lage et stykke og så ikke behandle hår som et fenomen, sier hun og peker på at sorte kvinners forhold til hår ofte er skjult i samfunnet.

Psst.. 4 fine frisyrer du kan lage på 10 sekunder

For eksempel er det en relativ ny ting at man offentligt snakker om hvor viktig parykker og extensions er. For, surprise, få sorte kvinner har naturlig glatt og skinnende hår. Samtidig trekker hun frem et av de første bildene av Michelle Obama som ble offentliggjort etter at hun og mannen hadde forlatt Det Hvite Hus, var et strandbilde hvor hun hadde afro.

Det startet en diskusjon om at man ikke ville være klar til å ha en president eller president frue med afro i Det Hvite Hus. Hun kunne først gjøre det når hun var ferdig med sin rolle. Hvis hun ikke hadde rettet håret sitt hadde hennes mann aldri blitt president. Fordi hår handler om makt og gjenkjennelighet, og den makten har ikke en afro, enda.

Parykker som status

I dag er parykker populære som aldri før. De brukes for å skifte identitet og look. Stjerner som Kylie Jenner og Nicki Minaj er store tilhengere av trenden. De har skapt en parykk-bølge med deres pastellfargede hår, som aldri skulle se ekte ut. Parykkene og dermed håret viser at de har makt, penger, tid og overskudd til å daglig leke med håret sitt.

Hår, og ikke minst handelen med det er i dag en global milliard-industri, sier Emma Tarlo.
Den største delen av håret samles inn i Asia, lages til parykker og hårextensions på fabrikker i Kina og eksporteres derfra til hele verden. USA er den største importøren, etterfulgt av Europa. Markedet som vokser raskest er Afrika. Forklarer hun og legger vekt på at det er en stor forskjell mellom parykker og extensions - og at kunstig hår dermed er med på å understreke klasseforskjeller og identitet.
De beste og dyreste parykkene og hårproduktene lages av avklippet hår, mens de billige lages av hår som er falt av naturlig under børsting. Det krever en kjempe arbeidskraft å samle inn, sortere og pakke håret til parykker, sier hun.

Men det var faktisk ikke Kylie Jenner som gjorde parykkene populære. Det var den franske kongen Louis XIV også kjent som Solkongen som på 1700-tallet begynte å miste hår. Han var ikke bare et moteikon, men dikterte også for sine undersåtter da han mistet håret. Da han begynte å gå med parykker fulgte resten av hoffet med.

Eliten blandt de gamle egypterne gikk også med parykker som var laget av blant annet menneskehår, palmefiber og ull. De brukte håret som en markør for å vise deres sosiale klasse. De gamle romerene benyttet også parykker for å vise sosial status. De lyse parykkene var laget av ettertraktet gyllent hår fra hodene av det nordeuropeiske og germanske stammefolket, som man drepte i det romerske imperiumet.

Psst.. Den beryktede frisyren er tilbake

Seksualitet

Å miste håret, for eksempel ved sykdom eller på grunn av hormonelle forandringer er ytterst tabutisert og forbundet med store følelser som sorg og tap av identitet. For mange kvinner mister de også den feminine følelsen sammen med håret. Over hele verden er det mennesker som dekker til, modifiserer eller fjerner håret som en religiøs praksis - alt fra skallede munker til muslimske kvinner med sjal til de parykkledde ortodokse jødiske kvinnene man blant annet ser mange av i Brooklyn i New York.

Alle religioner krever en form for forpliktelse og engasjement, og det vises ofte gjennom hår. Det kan være å dekke til håret som en ærbar og passende praksis, som det ses i islamiske, jødiske og tidlige kristne tradisjoner, sier Emma Tarlo og utdyper:
Det handler om å kontrollere hårets kraft da det har sterke assosiasjoner til seksualitet.